De døde kjæledyrs etterliv

En norsk roman som ble utgitt på engelsk først. En bok som egentlig var en julekalender. Du har muligens lest om den før. Blaffet av oppmerksomhet om Vindeltorn har gitt seg noe, så  jeg vil benytte anledningen til å minne deg på at dette er en bok du faktisk bør lese, ikke bare lese om.

Da Lin finner musa Rufus i lyngen, er han sterkt skadd. Istedenfor å be faren sin om å stoppe lidelsen,  legger hun ham  i lomma og tar han med seg hjem. Hun mater ham og følger med på skadene. Musa finner sitt hjem hos Lin,  og Lin finner et hjem i det lille dyrets hjerte.  Men en dag kommer katten, og Rufus dør. Tror Lin. Lite vet hun at Rufus lever videre i en virkelighet kalt Sylveros, og at han lengter etter henne.  Der, i en filmsal med andre avdøde dyr som noen har hatt kjær, ser han på filmsnutter av Lins liv uten ham.

Gjenkjennelig for alle

Vindeltorn av Tone Almhjell blir ofte omtalt som en barnebok, mest på grunn av tematikken med det tapte dyret. Men helt ærlig: Hvilket menneske på denne kloden, uansett alder, ville ikke likt å møte igjen en kjær dyrevenn? Tone Almhjell har skrevet en fornøyelig og frydefull leseropplevelse.  Bildene hun former er lette å leve seg inn i. Det blir som å se Hugo Cabret i 3D igjen.  Følelsen av magi og vennskap oppleves like levende i begge verk.  Samtidig er det eventyriske, fantasirike og virkelighetsnære  like godt  balansert i Almhjells komposisjon som i Spielbergs film.  Når permene lukkes etter romanens slutt, står et spørsmål klart i mitt hode: Sitter det en katt i Sylveros og ser en film om meg?