Ingen romandebut om ingenting

Ved første øyekast virker Inger Wold Lunds debutbok som en bok som ikke vil være bok, eller en sjenert, anonym bok om ingenting. Men lesere må ikke la seg lure av et enkelt omslag, fordi i Ingenting skjedde er det mye som skjer. Litt for mye av hovedpersonens motivasjon er derimot skjult bak kulissene.

Tekst: Hedda Rosenberg/Foto: Heidi Furre

Folk blir sinte på hverandre, de møtes, de går fra hverandre, de ler, de dør og de gråter.

Ingenting skjedde er en samling kortprosatekster, fortalt av en jeg-person, satt sammen i romanform. Den vesle, mintgrønne boka har en kvisthytte med tittelen «IMG_0239.jpg» på forsiden. Forsidebildet, den hemmelighetsfulle baksideteksten og tittelen sier sammen noe om hvilke forventninger leseren skal ha når han eller hun knekker opp permene og begynner å lese de 121 luftige sidene.

Utforsker små hendelser
Ingenting skjedde blir delvis en ironisk tittel; det er mye som skjer i verden til den navnløse hovedpersonen, som i verden ellers. Folk blir sinte på hverandre, de møtes, de går fra hverandre, de ler, de dør og de gråter. Tekstene beskriver flyktige, øyeblikkelige situasjoner om møter mellom mennesker, som for eksempel:

«Tidlig om morgenen. I en seng. Jeg dunket en finger mot brystet hans. Det laget en hul lyd.»

Sanselig
Det sentrale i tekstene er ikke forholdene mellom personene, men sanselige opplevelser som jeg-personen har. Ingenting skjedde tar for seg små hendelser, gir dem plass og utforsker dem. I boka er det nok handling at to personer snakker sammen, det er nok handling at jeg-personen er på en fest hvor hun kjeder seg, at hun møter en bakgårdskatt eller leser en avis.

Likevel passer tittelen Ingenting skjedde, fordi det er så mye informasjon som ligger utenfor teksten, som leseren aldri får vite.

Leseren holdes på avstand
Likevel passer tittelen Ingenting skjedde, fordi det er så mye informasjon som ligger utenfor teksten, som leseren aldri får vite. Forklaringer er utelatt, leseren får ikke vite hva personene føler om hverandre, hvordan de kjenner hverandre eller hvilke relasjoner de har til hverandre. Det gjør også at det skapes en stor distanse mellom teksten og leseren, som for eksempel her:

«For et halvt år siden. I en leilighet. Da jeg våknet opp ved siden av ham, spurte han meg om jeg alltid hadde vært sånn som dette. Jeg tenkte meg om. Så svarte jeg nei.»

Det er mange tekster, som denne, i boka som blir vanskelige å forstå når de er så åpne. Leseren får aldri komme nærmere jeg-personen og vite hva hun tenker eller føler.

Poetisk presisjon
I Ingenting skjedde er store og små situasjoner beskrevet med poetisk presisjon. Knappheten gjør at tekstene blir åpne for tolkning, noen ganger så åpne at leseren selv må legge mye inn i teksten for å forstå den. Bruken av undertekst er helt sikkert bevisst fra forfatteren sin side. For noen lesere vil det være en kvalitet at man blir nysgjerrig på hovedpersonen og hennes univers, mens for andre vil det være frustrerende aldri å få komme tettere inn på henne.

Ambivalens
Inger Wold Lunds debut er et behagelig tekstunivers å tilbringe noen timer i, særlig fordi tekstene veksler fint mellom lettleste, humoristiske øyeblikk til tyngre, sanselige opplevelser. Boka har presise, minimalistiske skildringer og ofte lar Wold Lund teksten slutte i en spennende, ambivalent stemning. Men hvem jeg-personen er og hva hun vil, det går jeg fortsatt og lurer på.