Dop, død og litt håp

”Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelse. En uke. Kanskje to.” Slik begynner boka Du og jeg ved daggry.

Tekst: Kjersti Elise Lien/Foto: Gyldendal

Med denne oppstarten er vi rett inne i en svært fengslende historie om et ungt kjærestepar, og den traff meg rett i hjertet denne romanen: Du og jeg ved daggry. Så velskrevet, så troverdig og så ufattelig trist. To unge mennesker lenket sammen i døden – som vår tids svar på Romeo og Julie. Og allikevel: Det er en fortelling som ikke er uten håp.

Kollektivt selvmord
Danske Sanne Munk Jensen og Glenn Ringtvedt har sammen skrevet denne gripende historien. Du og jeg ved daggry starter med at Louise og Liam trekkes opp av Limfjorden etter å ha ligget i vannet en god stund. Louise er sytten år gammel, Liam et par år eldre. De har truffet hverandre på en buss og ble etter hvert kjærester.

Da de drar oss opp av Limfjorden, henger vi fortsatt sammen. Jeg vet ikke hvor lenge vi har ligget i vannet, det er ikke så lett å si, man mister liksom tidsfølelsen. En uke. Kanskje to. Jeg vet ikke. Rettsmedisineren kan heller ikke si det nøyaktig. Han vil gjerne ha tillatelse til å fjerne håndjernene, det gjentar han flere ganger, det er dritvanskelig å håndtere to lik som henger sammen på den måten, spesielt når vi er så oppsvulmede. Men det er ikke lov. «Ikke hvis det er snakk om en drapssak», sier politimannen.

Det er den avdøde Louise som forteller deres historie. Dette er et fortellergrep jeg ikke har vært borte i før, men det fungerer svært bra. Louise er en allvitende forteller og gjennom hennes stemme får leserne vite hva som ledet fram til hennes og Liams triste skjebne, men også hva som skjer med Louises foreldre og Liams far og bror etter deres kollektive selvmord.

Farlig bekjentskap

Louise forteller deres historie i både fortid og nåtid – det siste altså som død. Hun var en jente nesten uten venner, hun møtte Liam og de var sammen om alt. Liam var morløs og med en far som ikke alltid var til stede for ham. De kommer fra svært ulike miljøer. I starten av forholdet er alt bra, men Liam har bekjentskaper som ikke består av snille gutter. Liam vikler seg inn i stadig større problemer etter å ha blitt involvert i salg av dop. Problemer som etter hvert leder ut i katastrofen.

Brutalitet

Til tider er dette en svært brutal fortelling, og jeg får assosiasjoner til diverse mafiafilmer. Det er noen typer her som kan skremme vettet av deg og noen skildringer av voldsepisoder som ikke egner seg for sarte sjeler. Men disse episodene er etter min mening viktige for å forstå hvorfor Louise og Liam begår selvmord. Bak en slik skjebne bør det finnes en troverdig og logisk forklaring. Det får du her. Ingen romantisk kjærlighetshistorie dette her altså. Men en svært gripende en.