Et galleri over gatelivet

Cecilie Høigård er kriminolog, og med boka Gategallerier (2002) ga hun en av de mest detaljerte beskrivelsene av et undergrunnsmiljø som er blitt utgitt i Norge.

Tett på 90-tallets graffitimiljø får vi i boka både intervjuer med malere, og beskrivelser og analyser av et miljø som ble møtt med stor skepsis og kontroll det samme tiåret.

Rebell? Kriminell?
Boka er en skildring av hvem malerne er og hva som driver dem, men samtidig også en analyse av hvordan et samfunn møter et fenomen og en uttrykksform som i utgangspunktet er helt ufarlig. Spørsmålet hun stiller seg, og som vi stiller oss med henne, er hvordan det som i utgangspunktet var en små-rebelsk uttrykksform, ble til det som ble sett på som en alvorlig kriminell handling. Og hva gjorde dette med graffitien – og graffitimalerne selv? Hva gjør det egentlig med oss som samfunn?

Dårlig grafitti
Dette er kartleggingen av et forskningsprosjekt, og man leser nok ikke boka fra ende til annen. Men man blir fort fanget; Høigård er leserens blikk på et undergrunnsmiljø, hun er forskeren som vil belyse alle aspekter, samtidig som hun er tydelig i teksten; å slå ned på graffitien har vært med på å hardne et miljø som var et utløp for unge gutter som trengte et slikt sted. Kriminaliseringen og håndhevingen har dessuten gjort graffitien mye dårligere!

Skriften på veggen
Boka anbefales for den som bare er litt nysgjerrig på bykultur, for den som bruker øynene når man er ute går i byen, for de som har lagt merke til bokstavene NRK, PTR, OGS på betongvegger rundt om i Oslo, for de som er interessert i hvordan en type lovgiving kan påvirke samfunnet vårt. Du vil garantert bli klokere!