Et ungt litterært selfie

Med diktsamlingen Kan jeg finnes i andre formater presenterer debutant Isabell El-Melhaoui (1993) en serie med personlige statusoppdateringer fra en ung Oslo-jentes indre liv.

Tekst: Gunnar Vilberg / Foto: Heidi Furre

Det å uttrykke seg digitalt er blitt en dagligdags greie for de aller fleste. På instagram, facebook og blogger deles alt som finnes innenfor den menneskelige skala. Men hvordan beveger man seg best i dette landskapet? Hvilket format skal man definerer seg selv i?

bilde # 44
her er jeg med sammenklemte kinn og fiskemunn

Snikkikk og selvpresentasjon

Kan jeg finnes i andre formater føles litt som en snikkikk på en annens facebook eller instagram-konto. Gjennom en nærmest prosaisk diktform, peker Isabell El-Melhaoui på viktige spørsmål om hvordan vi ser og tolker oss selv. Hverdagens små øyeblikk forblir ikke bare selvopplevde og bevart i eget hode, men presentert og kanskje tilpasset andre. Likevel oppleves ikke boka som (nok) en kommentar eller et innspill i debatten om vår bruk av sosiale medier. Snarere er den en personlig undersøkelse av usikkerheten rundt hvordan man skal definerer seg selv i lys av sine omgivelser.

Vin og tyggegummi

Diktene til Isabell El-Melhaoui skummer overflaten og dykker ikke ned i dypet. Det er stemning- og øyblikkskildringer, ofte konkret beskrivende. Uttrykk og intensitet varierer. Noen ganger er diktene som tyggegummibobler, fulle av ungdommelige innskytelser, andre ganger er de som halvfulle rødvinsglass, reflekterende og drømmende. Slik sett gjennspeiler de ulike diktformene også samlingens tittel. For det handler om variasjonen i alle disse små tingene vi tenker, gjør, registrerer og eier. Alt det som til syvende og sist er hele oss.

Som kameleoner

Hvis man ønsker å være kritisk, kan man stille spørsmålstegn ved språkbruk og rent sjangermessig oppbygning. Men jeg velger å tolke dette som selve styrken i boka. Det gjør den upolert, frisk og ærlig. Og det er nettopp gjennom de nærmest naive og tidvis lette betrakningene Isabell El-Melhaoui best fanger mennesket slik vi er. Som kameleoner tilpasser vi oss omgivelsene. Slik leter vi etter oss selv. Slik finnes vi i flere formater.