Hendersons spioner

I fredstid er det relativt få barn og ungdommer som har dødd mens de har jobbet som spioner i Robert Muchamores univers, som mange kjenner fra serien CHERUB. I krigstid derimot… I The Escape, første bok om Henderson’s Boys, tar han oss med tilbake til andre verdenskrig, og her er spillereglene ganske annerledes enn i våre dager. Blir du tatt, er ikke livet ditt mye verdt, uansett om du er 10 år, 15 år eller voksen.

For noen år siden leste jeg første bok i CHERUB-serien for å finne ut hva dette var. En serie om barn og ungdom som jobber som spioner hørtes ut som en gavepakke til alle som liker action og spenning, men jeg hadde ingen planer om å lese mer enn første bok. Dessverre for meg (eller heldigvis, alt ettersom man ser det) skriver Robert Muchamore fengende bøker. Svært fengende bøker. Hovedpersonen ble eldre, roligere og i alle fall litt mer fornuftig enn i starten, men ikke fornuftig nok til å styre unna trøbbel. Snart hadde jeg lest alt som var oversatt til norsk, og fikk tak i resten av serien på engelsk. Det var bare å innse: Jeg var hekta, jeg ville lese alt!

Slik kom Henderson’s Boys inn i livet mitt. Serien er ikke oversatt til norsk, men skrevet på relativt enkel engelsk. Det hele begynte i Frankrike i 1940, mens tyskerne strammet grepet om Europa. Charles Henderson er den voksne spionen i serien. Han har gode talegaver, snakker flere språk flytende og forstår enda flere, har lang erfaring som spion, og draget på pene damer.

Marc Kilgour er en av de unge heltene. Han har vokst opp med hardt arbeid, lite mat og mye juling på barnehjem på landsbygda i Frankrike, og den eneste jenta han er interessert i er Jae, den nydelige datteren til den rikeste bonden i området. Hun liker ham også, men de må holde vennskapet sitt hemmelig og treffes bare i smug. En dag Marc jobber på gården tuller de litt på kanten av gjødselkummen utenfor fjøset, og Jae faller oppi. Marc får selvsagt skylda, ingen tror ham når han sier at det var et uhell.

Britiske Paul og Rosie Clarke flykter fra Paris sammen med faren sin i 1940, og prøver å komme seg over til England mens tyskerne strammer strammer grepet over Europa. Faren snakker stadig om noen viktige papirer han må gi til Charles Henderson, men det er vanskelig å få tak i fyren.

Det er noe ved måten Muchamore skriver på som gjør disse menneskene levende for meg. Det er særlig to scener fra The Escape som har brent seg inn i hodet mitt. Den ene foregår helt i starten av historien, der faren til Paul og Rosie vet at de er i stor fare og må komme seg vekk raskt, mens barna insisterer på å dra innom leiligheten for å pakke først. Jeg skjønner så godt at de vil ha med seg klesskift, tannbørste og fotoalbum, og hjemme er det jo trygt, hvorfor skulle det ikke være det? De kunne ikke vite hva som ventet dem, men det kunne vel faren? Eller?

Et stykke ut i boka havner stakkars Marc på feil sted til feil tid, og en tysk SS-offiser tror han lyver mens vi som leser vet at han snakker sant… Redselen og uhyggen Marc føler er så intenst beskrevet at jeg fikk ubehagelige frysninger nedover ryggen. Stakkars gutt, har han ikke opplevd nok elendighet i sitt korte liv?

Disse bøkene er dårlige valg hvis du helst vil lese om lykkelige folk som bare gjør gode valg og opplever hyggelige ting. Hvis du har sansen for action, spenning, forelskelse, mot, fare, lukten av dårlig hygiene og kroppsvæsker, vennskap, sult, søvnmangel og råskap, da kan dette være boka for deg.