«Hvor gammel var hun da hun forsto kjærlighet?»

Romanen Ung jente, voksen mann er skrevet av 19 år gamle Eline Lund Fjæren. I et intervju kollegaen min har hatt med forfatteren, kommer det fram at hun begynte på boka i april–mai i fjor og ble ferdig i år. Midt i russetida.

Ung jente, voksen mann spenner over cirka fem år. I starten av boka er ung jente 13 år gammel, voksen mann i starten av tredveåra. Moralfølelsen får seg noen utfordringer under lesningen. Jeg lurte ofte på hvorfor hovedpersonene holder på som de gjør, og da særlig mannspersonen. Hvorfor holder de på sånn? Hvorfor kan de ikke bare kutte ut?

«Jeg kysser skulderen din, vil ikke snakke mer. Jeg kler av deg og du gjør alt jeg sier du skal gjøre, det er tirsdag og bakerst i tankerekken vet jeg at det er matteprøve i morgen.» (s. 27)

Etter videre lesning innser jeg imidlertid at Eline Lund Fjæren ikke bare tester moralfølelsen, men også synet på hva alder er. Forfatteren leker seg poetisk og elegant med spørsmålet om hvorvidt det egentlig er alderen vår som bestemmer om vi er voksne eller unge. Hennes egen alder får meg også til å tenke gjennom dette.

«Det er feberen, sier jeg til meg selv.
Voksne menn skal ikke ha mareritt, sier jeg til meg selv.
Voksne menn skal ikke være redde.» (s. 62)

Jeg stoppa ofte opp under lesningen og liksom minte meg selv på Eline Lund Fjærens alder. En kan spekulere i hvor mye bevisstheten av forfatterens alder har å si for kvalitetsoppfatningen, men jeg er i alle fall imponert over denne romanen. Og det er anmelderne også. Noen av dem har ikke helt klart å tro på at Eline Lund Fjæren er den hun er, at hun er virkelig. Forfatteren selv sier til NRK at hun til og med har hørt at noen tror hun egentlig er Asbjørn Slettemark.

Merk dere dette navnet. Eline Lund Fjæren. Ung jente, voksen mann er en svært god roman, og jeg blir så glad av å tenke på alle de kommende bøkene forfatteren skal skrive.