Jenta fra Mars eller hvordan det er å være født i feil kropp

Noen bøker røsker opp i ens fordommer og uvitenhet. Noen bøker er en lettelse å lese fordi de setter ord på følelser du kanskje kjenner. Følelser hos deg selv eller hos en venn eller en på skolen eller i nabolaget. Jenta fra Mars kan være en slik bok.

Tekst: Kjersti Elise Lien

Historien om transseksuelle Evert eller Evy er en tidvis sår beretning om hvordan det er å være jente i en guttekropp. Evert oppdager i ung alder at hun ikke hører hjemme i kroppen hun er født i. Som fireåring får hun den første erkjennelsen og opp gjennom barndommen opplever Evert stadig bekreftelser på at hun er født i feil kropp. Hun føler seg som en jente, og vil for alt i verden være det også fysisk. Veien dit skal vise seg å bli svært lang.

Evert må kjempe mot foreldrenes holdninger og etter hvert som årene går blir hun også mobba på skolen. Hun blir baksnakket, medelever gjør narr av henne og skjellsordene er mange. Transe, homse. Hver dag det samme. År etter år. Men Evert er sterk og gir aldri etter for omgivelsene.

Vanskelig oppvekst
Jeg opplever Evert som mer «jentete» enn mange jenter. Hun vil kun leke med dokker, og har null interesse for det vi definerer som «gutteting». Fordi hun lever i omgivelser som har en relativt snever oppfatning av hva gutter og jenter kan og bør drive med, blir hennes oppvekst svært vanskelig. På skolen blir hun mobba og hjemme møter hun liten eller ingen forståelse. Foreldrene hennes aksepterer henne ikke som den hun er. Da Evert kommer i puberteten, vil hun gjerne stoppe utviklingen som gjør henne mer mandig før det er for sent. For å starte behandling, trenger hun foreldrenes tillatelse. Den får hun ikke uten videre. Særlig faren prøver å presse henne til å være en hun ikke er. Evy kjemper en kamp gjennom mange år, men til slutt får hun sin kjønnsskifteoperasjon.

«Ikke prøv å forstå meg. Det klarer du uansett ikke. Jeg forstår det ikke selv en gang. Jeg har så ofte spurt menn om det: Kan du forklare meg hvorfor du føler deg som mann? Og da svarer de: Fordi jeg har pikk, bart og sixpack, eller: Fordi jeg liker å flørte med kvinner. Og hvis jeg spør en kvinne: Kan du forklare meg hvorfor du føler deg som kvinne? Da svarer de: Fordi jeg bruker C-cup, kan føde barn og napper hvert hår på overleppa. Eller: Fordi jeg tenner på menn.

Men for meg bestemte ikke kroppen hva jeg følte meg som. Jeg hadde kroppen til en gutt, likevel følte jeg meg som en jente. Og legningen min bestemte den heller ikke. Jeg tente på gutter, likevel følte jeg meg hetero.»

Å hate sin egen kropp
Jenta fra Mars kan gi en bedre forståelse av hvordan det er være født i feil kropp. Boka er skrevet av den nederlandske forfatteren Anna Woltz og basert på intervjuer med Vicky Janssen. Hun legger ikke skjul på noe, og det er blitt en åpen og hudløs, men også humoristisk fortelling. Avskyen hun har mot egen kropp er godt skildret:

«Fra jeg var elleve år, sørget jeg for at speilet på badet var dekket med dugg før jeg dusjet. Speilet satt midt imot dusjen, og det var ikke noe forheng. Hvis det ikke var dugg på speilet, kunne jeg se hele kroppen min i det – og det syntes jeg var fryktelig. Derfor lot jeg hver dag det varme vannet renne en lang stund før jeg dusjet. Så gikk jeg i dusjen hyllet i skyer av damp. Jeg vasket meg selvsagt, men jeg så aldri ned. Og samme hvor mye jeg ignorerte den greia, ble den ikke borte.»

Ærlig og direkte
Språket er svært direkte. Eksempelvis handler tips nr. 2 i boka om hvordan du får penis til å forsvinne. Veien til å bli kvinne er altså svært smertefull. Vicky Janssen/Evert/Evy forteller sin historie med åpenhet og er ikke redd for å blottlegge seg. Hun kjemper en kamp mot fordommer og uvitenhet, men viser også hvordan man kan motvirke dette.

Politisk korrekt? Javisst! Vi kan alle heie på Evy!