Judging a book by its cover

Det var en morgen jeg for n’te gang sto og strøk henført på boken avbildet til venstre, at min kontorkamerat Liv ba meg for himmelens skyld låne boken, istedenfor bare å stoppe og klå på den hver gang jeg gikk forbi. (Det var ikke akkurat slik hun ordla seg, men det var det hun mente.) Jeg fulgte hennes råd, og How It All Began (2011) av Penelope Lively viste seg å innfri til de grader. Romanen var like delikat, gjennomtenkt og smart inni, som den var utenpå.

I februar har vi på biblioteket hatt en utstilling av vakre bøker som vi kalte «Det er det ytre som teller». Her på bloggen skal vi få overvære skjønnhetsmani når kollega Oddvar prøver ut selvhjelpsboken Jan Thomas’ verktøykasse for menn. Jeg velger altså å starte mars med å hevde i samme overfladiske ånd: Norske forlag bør skjele til sine engelskspråklige kolleger når det gjelder å velge bok-cover!

Hadde jeg ikke blitt umiddelbart tiltrukket av skjønnheten til How It All Began, hadde jeg trolig gått glipp av Penelope Lively, som her med stor psykologisk innsikt beskriver hverdagen til et knippe London-beboere. En dag blir den pensjonerte engelsk-læreren Charlotte robbet på gaten så hun faller og knekker lårhalsen. Denne hendelsen sender små og store bølger av konsekvenser videre til mennesker som både befinner seg rundt Charlotte og bortenfor hennes omgivelser.

Jeg har kanskje sett liknende måter å knytte skjebner sammen før, men Lively gjør det så stillferdig, humoristisk og udramatisk at jeg faller nesegrus for hennes sjarm. Hun lar meg titte inn i tankene til Charlottes datter som opplever en uventet følelseseksplosjon, denne datterens arbeidsgiver, en oppblåst, tweedantrukket og møllspist Lord, samt Lordens niese, en interiørarkitekt med pengeproblemer. Sammen utgjør de mitt første møte med Penelope Lively, hvorpå jeg nå allerede i gang med en tidligere og like lekkert antrukket utgivelse: Family Album (2009).

Med andre ord, jeg venter i spenning på at norske romaner skal begynne å reflektere sine indre verdier med en vakker ytre fremtoning! Ingen regel uten unntak, det finnes da vakre bokomslag på norsk, men ta deg bare en tur på Skjønnsalen her på Hovedbiblioteket og sammenlign bøkene i de engelskspråklige hyllene med dem i de norske, og opplev den slående forskjellen.

Når det er sagt: Kjøpt ros fra ulike kjente og ukjente anmeldlere er ikke det man er interessert i på bokens bakside. Her har de engelske bøkene et stort forbedringspotensial og norske forlag er langt bedre på å la leseren få vite hva boken faktisk handler om. Jeg tar også mye heller ti norske forfatterportrett framfor ett filtrert modell-foto av en oversminket amerikansk krimforfatter.

Med andre ord: Finn fram tekoppen og kos deg med Lively, for nå har jeg fortalt deg hva som burde stått på bokens bakside og du kan gi deg hen til forsiden og ikke minst innholdet.

Ingela