Kjærlighet og galskap

Gine Cornelia Pedersen følger opp brakdebuten med nok en frisk og sår roman. 

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Pernille Marie Walvik/Bokomslag: Oktober

Solveig og Peer Pedro bor sammen i ei leilighet i Oslo. Solveig blir gravid, og da stikker Peer Pedro på ferie aleine. Han sier han skal være borte i to uker, men blir borte i månedsvis mens Solveig går hjemme og steller med «frøet».

Peer Gynt
Kjærlighetshistorie, eller Utenom og hjem, eller Et epos spiller på Henrik Ibsens Peer Gynt. Peer Pedro reiser rundt i verden, blir rik på tvilsomme forretninger, ligger med diverse damer og leiter etter røttene sine. Helt mot slutten av fortellingen, i romanens andre akt, kommer Peer Pedro hjem til Solveig og dattera deres, og så skal de flytte til en hytte i skogen, men det blir opp til leseren å finne ut om det går bra eller ikke.

Ofte får jeg assosiasjoner til dagbok- og bloggsjangeren og Linnéa Myhres romaner.

Løs form
Kjærlighetshistorie ser i likhet med debutromanen Null ved første øyekast ut som en diktsamling – hyppige linjeskift, ingen punktum. Versaler forekommer kun på overskrifter. Solveig og Peer Pedro forteller annenhver gang, som oftest henvender de seg til hverandre, og sånn sett kan boka leses som en slags brevroman. Av og til er tekstene faktisk brev som de skriver til hverandre mens Peer Pedro er ute og reiser. Ofte får jeg også assosiasjoner til dagbok- og bloggsjangeren og Linnéa Myhres romaner. Formen er muligens litt for sprikende, og romanen oppleves i blant noe umotivert; Null er mer helstøpt.

«Sproget er annerledes i meg nå»
I Kjærlighetshistorie hører vi mer fra Solveig enn fra Peer Pedro, og det er derfor nærliggende å anse Solveig som hovedperson. I Null møtte vi en yngre hovedperson enn vi møter i Kjærlighetshistorie, men de har ellers mange likhetstrekk. Et av dem er at de er Oslo-innflyttere og vokser opp på det jeg forstår er bygder på Østlandet. Solveigs stemme bærer preg av dette. Forfatteren har gitt henne en bred dialekt med ord som «auger» og «åffer» og «mjågt» (sistnevnte måtte jeg google for å finne ut at betyr «smal»). Oslo-gutten Peer Pedro har et mer finslipt språk og mens han er ute og reiser, slutter han å bruke navnet Peer og skriver til Solveig at «sproget er annerledes i meg nå». Kontrastene mellom den litt naive Solveig og iblant litt pompøse Peer er komiske og virkningsfulle.

Kontrasten mellom det litt naive språket til Solveig og den iblant pompøse Peer er komisk og virkningsfull.

Pur menneskelig
Siden også formen er påfallende lik, ser jeg noen ganger for meg at hovedpersonen er den samme i begge Pedersens bøker, men at jenta har blitt noen år eldre i Kjærlighetshistorie. Felles for begge er at de er litt «gærne» og utagerende, slik som unge kvinnelige karakterer i nyere norsk skjønnlitteratur gjerne er. Eller «gærne» og «gærne», jeg noterte faktisk at Solveig minner meg på at jeg selv ikke er gal (eller iallfall ikke aleine om å være det), så karakterene er vel kanskje i større grad pur menneskelige enn «gærne». De er ekte mennesker som holder seg i live lenge etter endt lesing.