Kjærlighet versus hukommelsestap

Flora Banks har ingen korttidshukommelse, og sliter med å huske, fram til et kyss får henne til å minnes deler av fortiden. The One Memory of Flora Banks anbefales til den som liker annerledes kjærlighetshistorier og som synes det er spennende med bøker med såkalte upålitelige fortellere.

Tekst: Siri Johnsrød Traneid/Bokomslag: Penguin

“How can I have forgotten that I have amnesia? How, though, could I possibly remember?”

Korttidshukommelse
I Emily Barrs The One Memory of Flora Banks møter vi sytten år gamle Flora Banks som har en form for hukommelsestap som kalles «anterograde amnesia». Hun har problemer med å huske ting som akkurat har skjedd. Etter at en svulst ble fjernet fra hjernen hennes da hun var ti år gammel, ble korttidshukommelsen til Flora ødelagt. Hun kan huske barndommen, men ikke hva som skjedde i går fordi hjernen nullstiller seg flere ganger om dagen. Da forsvinner alt hun har gjort, tenkt, følt og sagt. Flora overlever i hverdagen ved hjelp av lapper hvor hun har skrevet ned viktige hendelser, tanker og følelser, og hun får mye hjelp fra sine overbeskyttende foreldre og bestevenninnen Paige.

Alt for kjærligheten
Etter å ha kysset Drake, kjæresten til Paige, skjer det noe spesielt med Flora. Dagen etter kan hun plutselig huske at dette skjedde dagen før. Foreldrene hennes må reise til Frankrike for å ta vare på broren hennes som havner på sykehus, og Flora skal være igjen hjemme sammen med Paige. Dette ble avtalt før Flora kysset kjæresten hennes, og nå har Paige bestemt seg for aldri å snakke med Flora igjen. Flora er derfor alene hjemme. Etter en kort e-postutveksling med Drake begynner hun å tro at han er nøkkelen til hukommelsestapet hennes, og at han kan få henne til å huske igjen. Siden foreldrene er i utlandet og bestevenninnen ikke snakker med henne, bestemmer Flora seg for å reise til Svalbard for å finne ut en gang for alle om Drake kan hjelpe henne.

Upålitelig forteller
Flora Banks er en upålitelig forteller. Det vil si at det hun husker ikke alltid stemmer overens med virkeligheten, og at hun kan innbille seg ting. Dette påvirker handlingen i boken, og man må som leser huske på at alt man leser kan være diktet opp av Flora som har glemt deler av livet sitt. Bokens handling går i sirkel, og repetisjon blir brukt som et virkemiddel for å få frem hvordan Flora føler seg. På grunn av all denne repetisjonen kan man begynne å lese boken på hvilken som helst side, og fremdeles ha mulighet til å forstå alt som har skjedd tidligere.

Jeg håper vi får høre fra Flora Banks igjen.

Unik situasjon
Flora som hovedperson irriterer meg til tider fordi hun fremstår naiv og ikke tenker over konsekvensene for sine handlinger. Jeg synes synd på bestevenninnen Paige, som brukte flere år på å hjelpe Flora i hverdagen, for så å bli droppet av Flora for en gutt som også tilfeldigvis var Paiges kjæreste. Jeg prøver å minne meg selv på at Flora er i en unik situasjon siden hun er en blanding av barn og ungdom. Selv om hun er sytten år er hjernen hennes fremdeles bare ti år på grunn av hukommelsestapet. Alt i alt liker jeg boken veldig godt, og slutten fikk meg til å ønske meg mer. Jeg håper vi får høre fra Flora Banks igjen.

NB: Boken finnes så langt bare på engelsk. Andre engelske bøker av Emily Barr finner du her.