Månedens bok: SNU: Brev til Klimagenerasjonen

hvis jeg lurer på
hvordan det går med verden
trykker jeg refresh
og får vite at Marianne spiser rømmevafler
at Petter skal på fotballkamp
at Kristian liker en flashmob
på en flyplass og
at Aslak har fått en sønn
han skriver
hei verden
ta godt imot Hugo
..

Diktet Opp alle sammen er åpninga på Monica Isakstuens bidrag i denne antologien med etiketten «En snuoperasjon i bokform». Hun og et femtitalls forfattere og andre kunstnere, vitenskapsfolk, journalister, økonomer og miljøledere er innholdsleverandørene til denne unike miksturen av ren poesi side om side med saklig argumentering og visuell kunst. Formgivings- og formuleringsevne har resultert i tegninger og tegneserier, noveller, dikt, essays, rapporter og diverse montasjer og foto. Alarmen har forlengst gått, dramatiske konsekvenser av klimaendingene rykker stadig nærmere. I denne utgivelsen har innsikt og visjoner, bekymringer, misnøye og pågangsmot blitt transformert inn i en elegant pakke der fellesnevneren er miljøfokuset. Tematisk et særs aktuelt verk der rammene er vide, men formålet klart uttrykt: Økt engasjement rundt klimaspørsmålet. Boka er et Norsk Klimanettverk-prosjekt.

«Everything’s political»
Harselas og endetidsfabler i samme bok som faktiske meningsytringer? Sånt skaper trøbbel for plasseringa i et bibliotek der skillet grovt sett går mellom fag- og skjønnlitteratur. I livet for øvrig dukker diskusjonen tidvis opp, er det ønskelig, er det formålstjenlig at kunst og politikk bevisst blandes? Skal man, kan man? Er det mulig å unngå? Skunk Anansie har fått mange av oss til å nynne i alle fall.

Hvordan virker den?
I radioprogrammet Ekko på NRK 4.desember 2012 stilles spørsmålet om klima er dørgende kjedelig? Bakgrunnen er at for fem år siden var dette noe alle snakket om, men så ble det stille – tross vedvarende skumle utsikter. Blant annet intervjues en tidligere marinbiolog, nå filmskaper Randy Olson som hevder at om en historie skal nå et bredt publikum må man være seg bevisst hvilken del av mottageren man ønsker å kommunisere med; hodet, hjertet, magen eller kjønnsorganene. Hans teori er at jo lengre ned på kroppen, jo større del av befolkningen vil nåes. Treffpunktet må flyttes fra hodet og ned til følelsene og sinnsroen, til humoren og det umiddelbare og allerhelst til der det erotiske slår inn.

Vel. Om dette skulle være målestokken for SNUantologien skårer mange stort på midtpartiet. Verket framstår mer som en parade enn et demonstrasjonstog. Vakre og underfundige kunstverk, veldreide frekkheter og skiftningene i tekstene motvirker fordøyelsesbesværet et såpass alvorlig tema kunne resultert i. Det medvirker heller til en del humring, til ettertanke, og til iblant å sørge for dette søkket i maget når de ømmeste punktene røres. Den har potensiale både til bevisstgjøring og til å vekke lagånden.

Noen tekstmessige høydepunkt
Karen O`Briens firesiders essay «Trimroret», der lignelsen om cruiseskipet fullastet med passasjerer på alle dekk, men med manglede ledelse og med stø kurs for isfjellet, berges av et enkelt trimror. Et trimror med «aikido»-bevegelser. I likhet med de fleste av bidragene her er ikke styrken at det munner ut i noen klar oppskrift for praktisk handling, derimot fungerer den utmerket som peptalk, som motivasjon.

«Viktigere enn håp» er Arne Johan Vetlesens bidrag. Hans utgangspunkt er farens ensomme dilemma i Cormac McCarthys roman The Road, hva skal han svare når sønnen spør «Hva tror du pappa, tror du det går bra?» Kjærlighet og raseri er Vetlesens svar på hva som må komme forut for håpet. «Et raseri drevet av kjærlighet til livet og alt levende»

Simen Sætres «Hymne til Gro Brækken» er en riktig fiffig klipp og lim-satire. Hele diktet er satt sammen av sitat fra en rekke samfunnstopper.

I førnevnte Ekko-program ble det framholdt verdien av å bygge vyene for et framtidssamfunn, der Martin Luther King trekkes fram som mester på det området. Hans budskap var ikke I have a nightmare, men «I have a dream». Monica Isakstuens dikt rommer akkurat det, omtanken og drømmen og drivet. Slik fortsetter det litt lenger ute:

kom igjen
opp alle sammen
vi er ikke alene om dette
spre det til
venners venners venners venner
i alle rom
for verden er et slags sameie
et digert hus
kan vi si det sånn
verden er et digert hus
gammelt og uoversiktlig
litt dårlig isolert og
med behov for ekstrem oppussing
kanskje
et trekkfullt loft en fuktig kjeller støvete vinduer og mye rot
men likevel
en sjelden sjanse
..

Andre miljøantologier
Framtida er nå (1979) redigert av Sidsel Mørck
Motgift : dikt og tekster om miljø (1989) av 34 norske forfattere
«- også jorden er en stjerne» (1978) redigert av Harald Sverdrup og Maria Wilkens