Mitt liv med Agnes

Jeg har lest min første selvhjelpsbok og begynt å leve et kjedeligere liv.

Tekst: Hedda Rosenberg

Agnes Ravatns nyeste bok Operasjon Sjølvdisiplin kan leses som en essayistisk bok om selvdisiplin med mye humor og underholdende eksempler fra populærpsykologien. Som student med ansvar for egen læring bestemte jeg meg for å heller ta til meg Agnes Ravatn sin praktiske visdom. Derfor leste jeg boken som en guide til et bedre liv, med mer selvdisiplin og en mer effektiv bruk av hverdagen.

Basert på egen dyrekjøpt erfaring

Boken er delt inn i korte, ryddige kapittel som gradvis greier ut om selvdisiplin, impulskontroll og viljestyrke. Boken henviser til forskning, myter folk tror er basert på forskning og annen selvhjelpslitteratur. Ravatn er flink til å sette seg inn i hvor lett det er å gi etter for fristelser og hvor vanskelig selvdisiplin kan være. Hun deler rikt av egne mangler og tabber, mest kjent er vel skattesmellen hun fikk på over 150.000 kroner. Forfatteren vet altså hvor ille det kan gå.

Forfatteren vet altså hvor ille det kan gå.

Å tenke langt, langt frem i tid

«Selvdisiplin» defineres som evnen til å motstå kortsiktige fristelser for å oppnå de langsiktige målene man har. Dessverre er ikke vi mennesker utstyrt fra naturens side til å tenke langsiktig. I jakten på mat har mennesket utviklet seg til å være våken og tilstede, mer fokusert på her og nå enn fem år frem i tid.

Men selv i vår tid, når de fleste av oss er heldige og slipper å bekymre oss for neste måltid, fortsetter mennesket å fokusere på her og nå. Det gjør at når vi jobber konsentrert med noe (for eksempel med et blogginnlegg til Deichmans litteraturblogg) er det mer fristende å sjekke Facebook, enn å lese korrektur.

Ravatn sin metode går ut på at man skal fokusere på sine langsiktige mål, når en kortsiktig fristelse dukker opp. Når man får lyst på sjokolade skal man tenke på ønsket om å være sunn, hver gang man vil se på tv skal man tenke på ønsket om å lese flere bøker og hver gang man vil sjekke mailen skal man tenke på de langsiktige karrieremålene man har.

Dette er et litt slitsomt perspektiv å ha med seg i hverdagen. Jeg kjenner at hvert eneste lille valg blir til en kamp om å nå mine større mål. Man kan aldri slappe helt av, fordi fremtiden må sikres, ved å trene mer, spise sunnere og jobbe hardere. Så har jeg kanskje ikke lest de delene om å gi seg selv fri og slappe av like grundig som resten av boken.

Viljestyrken som en ikke-fornybar ressurs

Selvdisiplin er både impulskontroll og viljestyrke. Viljestyrken blir sliten etter bruk og også små valg er krevende. Se for deg et batteri som tømmes i løpet av dagen, man tar dårlige valg etter hvert. Ravatn anbefaler å lage hindringer for deg selv og skriver som en formanende mor om hvordan man burde ha tidssperre på internett, gjemme fjernkontrollen i et annet rom og ikke ta med godis inn i huset. Dette er enkle tips som virkelig funker. Jeg sjekker ikke mobilen når den ligger i et annet rom, og det er dessverre umulig å spise sjokolade man ikke har.

Se for deg et batteri som tømmes i løpet av dagen, man tar dårlige valg etter hvert.

Ravatn anbefaler også å legge detaljerte planer, slik at man skal unngå usunne impulser. Forfatteren går så langt som å si at man burde lage en kalender hver søndag, hvor man setter opp hva man skal spise til middag, når man skal trene, hva man skal gjøre hver dag en uke fremover. Ikke mye rom for å være spontan der i gården. Men: Jeg har begynt å lage planer over trening og lesing og det funker. Når jeg hadde skrevet opp når jeg skulle lese og når jeg skulle trene, ble det så mye vanskeligere å lure seg unna.

Det kjedelige er ofte det beste

Det er dessverre slik at de rådene som er kjedelige også er dem som fungerer. Agnes Ravatn henviser til forskning som forklarer hvorfor det er slik. Det å ta tak i ett område av livet, for eksempel å trene mer, kan gi positive ringvirkninger på matvaner og arbeidsvaner. Det langsiktige perspektivet kjentes litt uvant i begynnelsen, men det blir lettere etterhvert. Så hjelper det jo også når man setter målet om en god utdannelse opp mot ønsket om å sjekke Facebook. Det ene er litt større enn det andre.

Dette siste avsnittet var det vanskeligste å skrive i denne artikkelen. Derfor sjekket jeg Facebook, klikket meg inn på bilder av en perifer venninne og plutselig hadde fem minutter gått. Det er godt mulig jeg skal ta til meg flere råd fra Agnes, selv om de virker litt kjedelige.

PS: Hvis du er skeptisk til selvhjelpslitteratur (slik jeg var da jeg begynte å lese), anbefaler jeg å begynne med det siste kapittelet, som er en kritisk gjennomgang av sjangeren og dens fokus på jeg-et og selvdyrkelsen i vårt moderne samfunn.

Agnes Ravatn (Foto: Samlaget)