Mysteriet Siri

Siri vil bare ha frihet til å være seg selv. Men mangler hun egentlig det?

Tekst: Kristine Holmeide Dalane/Foto: Fontini forlag

Jeg elsker bøker om jenter som går egne veier, og som kjenner seg selv, i alle fall mot slutten av historien. «Coming-of-age»-romaner med jenter du skulle ønske var venninna di. På mange måter er også C. Glasers #frimegfradeg en sånn bok. Likevel opplever jeg at noe skurrer med Siri og hennes historie.

Fanget av forventninger

Siri er 22 år gammel, og har nylig blitt singel etter forholdet med Jonas. Nå har hun havna på Blindern og skal studere litteraturvitenskap. Egentlig vil hun bare ut og reise. Men som hun forklarer selv: «Lettere å følge det som er ventet av deg enn å tre utenfor».

Utenom reisedrømmene er det spesielt to ting som opptar Siri – Instagram og sex. Hun bytter mellom å elske og å hate impulsene sine. Hun koser seg med å se for seg instagrambilder for sitt indre øye når hun går rundt i byen og steller i kollektivet, men forsøker å logge av nettet og være til stede i øyeblikket. Hun har «mer lyst på sex enn på frokost», men skammer seg ofte etter sex, og føler hun må gjemme kåte Siri for mange av guttene hun har vært sammen med.

Gutten nå for tiden er Ole fra litteraturvitenskap. Ole er en karakter som ikke gjør mer negativt ut av seg enn Siri, men han blir likevel den ene av Siris mange utpekte syndebukker. Bare ved å være seg selv, gjør han at Siri føler seg fanget. Hun opplever rett og slett at hun har havnet midt blant mennesker som ikke tåler den «ekte» Siri.  Dette er det store spørsmålet i boka. Kan Siri tørre å befri seg fra livet sånn det er nå?

For umoden?

Det er dette jeg ikke biter helt på. Jeg tror det kan ha noe å gjøre med at livet Siri vil befri seg fra, ikke er problematisk nok til at jeg er spent på hvordan det går. Jeg sitter i stedet og håper at hun skal bli litt mer moden, og forstå andre menneskers tanker og følelser bedre.

Hva som helst for å ruske opp i den fabrikkerte «jeg er så konsentrert og seriøs»-holdningen rundt meg.

Jeg liker boka aller best når Siri forsøker å være helhjertet student, og jeg kan kjenne igjen de frustrerte tankene som dukker opp på lesesalen.

En annen positiv kraft i historien er tante Bente, Siris ufravikelige venninne og forbilde. De største problemene oppstår når Siri av grunner jeg ikke skal røpe, ikke får Bente til å stille opp for henne. Det er med disse problemene Siri vokser mest. Likevel kunne jeg ønske meg en annen utvikling i Siri enn det vi får.

Jeg tror dette er en bok du kan like godt hvis det fortsatt er noen år til du skal studere selv, for du får et underholdende innblikk i hvordan studenttilværelsen kan være. Men hvis du ønsker deg en roman hvor du kan kjenne igjen mange av tankene til hovedpersonen, og kanskje finne litt trøst, ville jeg heller sjekket ut Sophie Kinsellas Audrey ut av mørket eller Linn Strømsborgs Furuset.