Ny dystopi-suksess

Hva ville dystopier vært uten kjærlighetens umuligheter? Dødslekene har Peeta, Katniss, og Gale. Divergent har Tris og Four. I Legenden av Marie Lu er det militærpiken June og opprøreren Day det handler om.

Tekst: Bodil Aga Aandstad/Foto: mariusz kluzniak, Flickr (over) og Front forlag

Havet har steget. USA splittes mellom militærmakten og koloniene. Når du blir ti år, testes du. Ikke for magiske evner eller personlighet, men for en type intelligens. Høyest mulig score er 1 500 poeng. Det er bare èn person som har fått så høyt resultat. Day er ikke helt sikker på hva som skjedde med den personen, men antar at det involverer mye makt og penger.

De høye poengene rett under toppscore  gjør at du kan gå på et eliteuniversitet og jobbe i kongressen. Får du middelmådig resultat, må du  nøye deg med å fullføre high school og gå på et vanlig universitet. Lav score gjør deg fattig. Så er det de som ikke består. Som Day.

Da jeg var ferdig med Testen, var jeg så sikker på svarene mine at jeg ikke engang tok meg bryet med å se på da de satte karakterer på dem. Men så kom funksjonærene og samlet meg og en flokk andre barn i et hjørne av Testarenaen. De satte et stempel i papirene mine og deretter skuflet de oss inn på et tog som tok oss inn til byen. Det eneste jeg fikk med meg var medaljongen jeg hadde rundt halsen. Jeg fikk ikke engang si farvel til familien min. (Lu 2015, s. 18)

Klasseskiller

Day røper ikke hvor han havnet da han ble ført bort, men han forteller hva som vanligvis skjer: Man blir satt i arbeidsleir eller blir brukt til forsøk på sykehusene. Day rømmer. Han gjør opprør. Etterlyses. Men siden ingen vet hvordan han ser ut, er han vanskelig å fange.

En dag skjer det han frykter mest. En i familien hans rammes av den dødelige pesten. Siden de er fattige, får ikke familien tak i medisin. Day bestemmer seg for å prøve, men forsøket mislykkes, og for første gang i sitt liv dreper han noen: broren til June. 

Bokomtalen fortsetter under filmen.

[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=rCGRSdwuPV8 [/youtube]

June er den eneste som har oppnådd den høyeste poengsummen på Testen. Foreldrene hennes er døde, og da hennes eneste bror blir myrdet, tas hun ut av skolen for å hjelpe militæret. Som familieløs har hun ingenting å miste, og hun er klar for hevn. Hennes test-oppdrag hos militæret blir å finne og fange Day. Gutten som drepte hennes bror.

Tenåringsfølelser

Marie Lu har skrevet en dystopi-trilogi, der Legenden er første bok. Det har (selvfølgelig) vært snakk om å filmatisere bøkene. Få vet når, eller om, filmen(e) faktisk kommer.

Språket i romanen flyter fint, og passer godt til en adapsjon. Fortellerstilen er handlingspreget, men har også mange beskrivelser. Tankeprosessene og følelsene til de to hovedkarakterene skildres med omhu. Vi får innblikk i hva Day og June føler, uten at forfatteren går for dypt eller lar karakterene overanalysere situasjoner og emosjoner de prøver å finne ut av.

De beste partiene er der June og Day undres over hverandre, og føler på utryggheten overfor det som skjer rundt dem: Hva er sant? Hvem kan de stole på? Små streif av patos gjør tenåringene troverdige. Day og June er ikke filosofer, men funderende og følsomme tenåringer som settes på prøve. Likevel er de også fantastiske, på hvert sitt vis.

De beste partiene er der June og Day undres over hverandre, og føler på utryggheten overfor det som skjer rundt dem: Hva er sant? Hvem kan de stole på?

To sider av samme sak?

Karakterene i dystopier har gjerne særegne superkrefter, uten å være hverken superhelter eller hverdagshelter. De ligger i et sjikt midt mellom. Begge er svært intelligente. Vi skjønner fort at noe er galt ettersom Day ikke består testen. I tillegg er både Day og June ekstremt sterke fysisk: de er smidige og raske. Første gang vi møter June har hun blitt utvist fra skolen for å klatre opp fjorten etasjer på en bygning utenfor skole-området. Det tok henne seks minutter og førtifire sekunder.

Selv om perspektivet skifter mellom Day og June i annethvert kapittel, går historien lineært og henger sammen i tid. Overlappingen mellom kapitlene er fortellerteknisk finurlig gjennomført; vi glir rett inn i handlingen for hver nye start. Det å se historien fra to sider er et godt trekk som styrker romanen, og er strategisk riktig i skildringen av det klassedelte samfunnet. Om boka blir film, er dette et av aspektene jeg lurer på om lar seg videreføre.

Legenden passer for dem som liker dystopisjangeren som en analogi til nåtidens politikk og samfunnsproblematikk.

Lenke til seriens hjemmeside (NB! Spoilervarsel): http://legendtheseries.com/

Marie Lu på Tumblr: http://marielubooks.tumblr.com/