Pass deg for Tryllemannen

Tryllemannen er en forstyrrende og til tider grotesk roman, som dessverre er svært aktuell.

Tekst: Sara Beskow. Bilde: Gyldendal

Otto er hovedpersonen i Tryllemannen skrevet av Bjørn Ingvaldsen. Han er en ung gutt som bor sammen med sin mor. Moren til Otto er en utilgjengelig omsorgsperson, som er mest opptatt av venner, festing og potensielle kjærester. Otto mangler også venner. De andre barna er blitt bedt av sine foreldre om å holde seg unna gutten som har hullete klær og som panter flasker for å få penger til mat. Han er uønsket uansett hvor han går. Otto fyller derfor dagene med rastløs vandring omkring i nærområdet, i søken etter noe å fylle livet sitt med.

Tryllemannen bøyde seg framover, strøk vekk håret mitt. Kysset meg på munnen. Sa at dette var hemmeligheten vår.

Søken etter anerkjennelse

Når Otto møter Tryllemannen, en spesiell mann som bor ute i skogen og som er flink til å trylle, får Otto endelig anerkjennelsen og oppmerksomheten han har ønsket seg så sterkt. Ikke bare ser Tryllemannen han, han lærer også Otto å trylle. Men oppmerksomheten kommer med en veldig høy pris. Tryllemannen forgriper seg på Otto og likevel fortsetter Otto å oppsøke ham. For Otto, som opplever så mye omsorgssvikt, føyer Tryllemannens seksuelle overgrep seg inn i rekken av flere. I det minste får han positiv oppmerksomhet fra Tryllemannen, noe han ikke får fra de andre voksne.

Upassende for barn og ungdom?

Jeg hadde egentlig ikke lyst til å lese Tryllemannen. Det virket som en fryktelig bok om et tema som man helst ikke vil erkjenne eksisterer. Jeg fikk mine mistanker bekreftet ganske raskt. Tryllemannen er en vond bok å lese. De seksuelle overgrepene begått av Tryllemannen er grusomme og provoserende. Jeg opplever omsorgssvikten og utnyttelsen som blir begått av helt alminnelige voksne mennesker som like smertefullt. Med slike tunge temaer, er dette egentlig en bok du bør lese? Jeg ville så absolutt si ja. De jeg har anbefalt boken til lar seg provosere og engasjere. Dessuten er tematikken lett å relatere til overgrepssakene som har rystet Norge de siste årene, nå sist på Hadeland. Dette setter åpenbart mange tanker i sving: Bøker skal ikke alltid være hyggelige, og Tryllemannen er utvilsomt ikke hyggelig lesning. Det er nettopp fordi den er så vond at den er god.