Som å skjære i kylling

Hva har du lært av foreldre dine? Snakke, sykle, lage mat, kjøre bil? Faren til Jasper «Jazz» Dent lærte ham hvor enkelt og greit det er å skjære i menneskekjøtt. Som å skjære i kylling.

Denne faren heter William «Billy» Dent, og er bedre kjent under andre navn, blant andre «Kunstneren». Navnet kommer, som jeg tipper du har gjettet, ikke av at Billy Dent er en annerkjent kunstmaler. Navnet kommer av at han plasserte likene av de over hundre unge kvinnene og få ueheldige menn han drepte, på svært kreative måter.

Seriemorderens sønn

Vi spoler frem fire år. Billy, eller Gode Gamle Far, er plassert bak lås og slå. Jazz bor hos sin demente og rimelig sprø farmor. Roen har senket seg over småbyen Lobo´s Nod. Men, vent! Hva skjedde nå? En kvinne blir funnet drept, og dette likner mistenkelig på det første av de 124 drapene Billy Dent en gang utførte. Så skjer det et drap til, og enda et og… Alle slående like drapene utført av Gode Gamle Far, både når det gjelder navn på offer og hvordan de blir tatt livet av. Men det kan da ikke være Billy Dent, tenker innbyggerne i småbyen? Det kan da ikke være Gode Gamle Far, tenker Jazz? Byens politisjef orker ikke tanken på en ny runde med seriedrap, og nekter å innse de harde fakta. Jazz kjenner igjen seriedrap når han ser det, og han tar opp jakten på det han vet er en seriemorder. Hvem kan vel være bedre utrustet enn en som har vært med en seriemorder på jobb i hele barndommen?

Jazz the Ripper?

Det Jazz frykter mer enn all verdens seriemordere er tanken på at han selv kan bli en drapsmann. Farens stemme hvisker til ham fra fortiden: Du kommer til å bli større enn Jack the Ripper. Gutten min. Kan Jazz forbli en normal 17-åring når han til stadghet minnes at faren slaktet hans kjære hundevalp rett foran øynene hans? Og hva skjedde egentlig med mamma? Drepte Gode Gamle Far henne, eller enda verre – ble Jazz selv tvunget til å være med på ugjerningen? Er ondskap og lysten til å drepe arvelig? Jazz er jo en god gutt, og eplet har falt milevis fra stammen. Eller? Han gjentar for seg selv: Mennesker betyr noe. Mennesker er ekte. Jeg skal aldri drepe.

Rødt blod og svarte tanker

“Don´t judge a book by its cover”. Hørt det før? Det synes jeg du skal i dette tilfellet. I hunt killers har en herlig blodig forside, og særlig hvis du tar av smussomslaget. Og det er ikke koagulert – blodspruten formelig står ut av omslaget. Når du blar om er det rett på sak, og det drypper en del blod, men det flommer over av mørke tanker. De mørke tankene til en forvirret ung gutt kan være langt mer skremmende enn all verdens blodsprut. Her er det ikke hvem som er morderen som driver deg til å lese videre. Dette er ikke boka for deg som vil ha CSI-detaljert etterforskning, men heller noe i samme gate som Dexter.

I hunt killers av Barry Lyga er første bok i en grøssende trilogi om Jazz. Fortsettelsen på den engelske utgaven, Game, er sluppet.  Hvis oversetteren er klar for en ny tur inn i hodet til Jazz, så kommer den forhåpentligvis også i norsk oversettelse. Tittelen, Game, er ikke like urovekkende som I hunt killers, men jeg gleder meg likevel til et gjensyn med Jazz, og jeg håper at jeg nok en gang må slå på alle lys i leiligheten.

[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=0wwRp7Ou53E[/youtube]