Sverige er lagt øde

Da jeg leste denne romanen tidligere i høst, var nyhetsbildet sterkt preget av ebola-epidemien. Boka skildrer et samfunn etter at en lignende, men mye mer omfattende, katastrofe har rammet vårt naboland.

Tekst: Kjersti Elise Lien Foto: Mangschou forlag

I Sverige har alle mennesker mistet livet på grunn av en febersykdom. Strømmen har gått, og i gatene ligger lik. Hedvig orker ikke minnene leiligheten framkaller om den siste tida med familien hvor hun pleide dem. Det var til ingen nytte. De døde, og Hedvig sliter nå med skyldfølelse. Hun bestemmer seg for å forlate leiligheten, drar til skolen sin og tar med seg mat, vann, sovepose og telt. Den eneste planen hun har, er å komme seg bort fra byen. Bort fra alle de døde. Og leve ett sekund om gangen.

Total ensomhet

På en uhyggelig og realistisk måte skildrer Nordin stillheten og mørket i et Sverige hvor tilsynelatende alle har omkommet av epidemien. Alle unntatt Hedvig. Hedvig på tretten år som nå har mistet sine foreldre, sin lillebror og sin bestevenninne Lydia. Det er gjennom henne vi får ta del i en verden som synes ubebodd av mennesker. Vi kommer nært innpå Hedvig, hennes ensomhet, hennes følelser og tanker om en framtid i total ensomhet. Det er dystert dette, men boka er gripende og tross sitt tema ikke uten håp.

En mulig løsning

Den første natta alene tilbringer Hedvig i teltet ute i skogen. Foreløpig har hun nok mat, og de nærmeste dagene vil ikke det være noe problem. Men hva med tida framover? Hvordan skal hun få tak i mat da – når alt er bedervet, når ingen lenger dyrker mat? Hedvig innser at heretter er det hun som må produsere maten hun skal ha. Sverige er nå full av gårder ingen driver, men som mest sannsynlig huser døde mennesker. Men en gård vet hun om hvor det ikke bor mennesker. Det er en undervisningsgård som hun har besøkt flere ganger med skolen. Der er det dyr og matproduksjon. Det er dit Hedvig skal dra.

Jeg har aldri. Og nå skal jeg aldri. Jeg skal aldri trykke leppene mot en annens lepper. Kroppen vil være ensom for alltid.

Helt alene

Hedvig bosetter seg alene på undervisningsgården. Hun lærer seg å melke kyr og må klare ting hun aldri før har gjort, til tross for at hun er redd for så mangt. Verst er følelsen av å være alene. Det fins ingen gutter lenger, ingen hun kan forelske seg i, ingen å kysse og holde rundt. Familie, venner, kjente og ukjente – alle er døde. Den dårlige samvittigheten og frykten for framtida plager Hedvig. Hun aner ikke hva livet framover vil bringe. Vil hun noensinne møte et levende menneske igjen?

Sofia Nordin ble nominert til Nordisk Råds Barne- og ungdomslitteraturpris 2014 for denne boka. Dette sier juryen om boka: «Sofia Nordins gripende, tette og frastøtende beretning om livet etter katastrofen er unik i sitt slag. Den kryper inn under huden, stiller spørsmål om vår eksistens og konfronterer oss med sånt som vi helst ikke vil tenke på.»

Ett sekund om gangen av Sofia Nordin er første bok i en planlagt trilogi.