Trist og utrolig vakker

Man kan bli forelsket i en bok. I hvert fall når den er så melankolsk og stemningsfull som denne.

Tekst: Caroline Seljestad/Foto over: Tegning fra boken

I Min fars dagbok forteller Jiro Taniguchi en sterk historie om en sønns hjemkomst etter femten år i forbindelse med farens død. Hovedpersonen heter Yoichi og han har helt siden barndommen ønsket å reise fra byen han vokste opp i.

Taniguchi har lagt handlingen til sin egen hjemby, Tottori, og selv om det ikke er en biografisk fortelling, bruker forfatteren personlige erindringer fra sitt eget liv når han beskriver ønsket om å ville bort fra landet, inn til storbyen og det å glemme å vende tilbake. I etterordet skriver han at boken er et uttrykk for egen kjærlighet til hjembyen, gleden av å ha et sted å høre til.

Taushet og distanse

17. april 1952 var det en storbrann i Tottori som gjorde over 20 000 innbyggere husløse. For Yoichi og familien hans blir tiden etter brannen vanskelig, ikke bare rent økonomisk, men også for forholdet mellom foreldrene. Gjennom Yoichi ser leseren faren som en fåmælt mann som forsvinner lenger og lenger bort fra familien sin i arbeidet med å bygge opp frisørsalongen sin igjen etter at den brant til grunne.

Yoichi begynner å distansere seg fra faren, slik faren distanserer seg fra dem. Familieforholdet er preget av taushet, og Yoichi klandrer faren når forholdet mellom foreldrene svikter. Yoichi drar til Tokyo for å studere og elsker livet i byen, uavhengigheten og avstanden til familien. Det går lenger og lenger tid mellom hver gang han besøker dem og femten år etter det siste besøket dør faren. Yoichi tvinges til å ta innover seg de glemte minnene og følelsene fra barndommen sin i Tottori.

«Når jeg tenker på barndomshjemmet mitt, er det alltid den samme scenen jeg ser for meg. Fars frisørsalong… det deilige solvarme gulvet… Når jeg snur meg, står far der. Han smiler bestandig. Dette var de lykkeligste stundene i min tidlige barndom.»

Det stille hjertet

Dette er en stille fortelling med sterke sanselige inntrykk. Gjennom illustrasjonene gir forfatteren leseren rom for ettertanke og det ligger en slags melankoli over deg mens du leser. Leseren kjenner godt på hvordan forfatteren skildrer Yoichis fortvilelse over at det er for sent å snakke med faren sin. Yoichi skjønner at han aldri har kjent han, men blir gang på gang fortalt at likheten mellom dem er stor.

Jiro Taniguchi. Foto: Niccolò Caranti, Wikicommons, CC

Dette er en trist historie, men også en fortelling om forsoning og om ikke å glemme stedet man vokste opp.

Mangaka

Jiro Tanaguchi er en av Japans fremste serieskapere, mangaka som det heter i Japan, og er svært anerkjent internasjonalt. Han har skapt over 50 verk. Dette er imidlertid det første som er oversatt til norsk. Personlig ble jeg forelsket i den stille stemningen, de vakre bildene og den tematiske dybden i Min fars dagbok og håper at flere av bøkene hans blir oversatt til norsk.