Simon Says No! sin turnédagbok fra Tokyo

Simon Says No! ble invitert til å spille på Japan Music Week via Alan Brey, en kanadisk produsent som har bodd i Tokyo i 20 år. Her er turnédagboka fra den norske shoegazer-gruppa.

Vi kom i kontakt med Alan da han var i Norge for å jobbe med Rumble in Rhodos, Tôg og Maria Solheim. Han driver et produksjonsselskap/plateselskap som har avtale med den japanske distribusjonskjeden Disc Union, som lanserer albumet vårt i mars/april.

Dag 1
Tokyo, Japan. Vi landet på Narita flyplass, etter 14-timer i lufta. Vi skulle spille
første konsert samme dag og kastet oss på toget mot Tokyo for å nå konserten. Vi dro først til gjestehuset. Vårt hjem i 10 dager. Gjestehuset var 10 min unna Shibuya, en av de større sentrumsdelene i Tokyo, med tett folkehav (og verdens største overgangsfelt). Fra stasjonen til venuen passerte mange folk! Vi var lettere forvirret av all kaoset. Ruby Room. En kul liten DJ-bule, der kveldens rocke-DJ også var lydmann. Mens vi plugget i gitarer og fant fram trommestikkene kjørte han hits på full guffe. Plutselig skrudde han ned og pekte på oss; «now you play»! Vi hadde så vidt fått testet om det var lyd i ampen, og monitorer måtte vi koble og fikse selv, så vi hadde ikke noe annet valg enn å gønne på og satse på at det funket. Det ble et over normalt rølpete sett, og topp stemning (på lokal bar).

Dag 2
Neste dag fant vi en kul sushi-sjappe like ved. Vi bestilte på hver vår lille touch-skjerm. Sekunder etter kom det et lite tog bort til bordet med sushien, utrolig fasinerende opplegg. Etter en liten siesta dro vi til lydsjekk på klubben Gamasou i Akasaka. Ikke langt unna Shibuya. Scenen var på størrelse med en liten stue. Ruben måtte stå sidelengs med gitaren for å ikke komme borti cymbaler, og Rolf måtte basse på gulvet foran «scenen». Lydforholdene var mildt sagt ikke optimale! Men det ble en veldig kul gig, og etter giggen ble vi invitert til å spille nok en gig dagen etter. Vi takket selvfølgelig ja.

Dag 3
Etter endelig å ha fått stell på døgnrytmen var gjengen klar for litt sightseeing. Meji Shrine i Yoyogi parken. Stemningsfullt. I Harajuku er trange gater fylt med kule og rare butikker og veldig mange mennesker. Mange av jentene i området går kledd i ganske ekstreme goth-antrekk. Ser nesten ut som man har spasert inn i en manga-tegneserie. Senere spilte vi på jazzklubben Crawfish. Klart den beste klubben så lang. Stort og fint med bedre lyd. Eneste problem var at det egentlig var en jazz-plass, så vi skilte ganske effektivt ut publikummet på de første låtene, men vi fikk noen blodfans. Og en lun eldre jazz trommis insisterte på at vi måtte komme å spille i studioet hans.

Dag 4
Day off. Mer Sightseeing!

Dag 5
Day off. Tidlig opp og av gårde til Tokyos fiskemarked. Kollektivnettverket er stort og ganske kryptisk. Flere steder er det kun info på japansk. Etter litt fram og tilbake fant vi fram. Alt som finnes i havet, stort og smått, er her. En del hakk heftigere en fisketorget hjemme i Bergen. Og verdens beste sushi. Etter litt roaming i det glatte Roppongi-området, hooket vi opp med Casiokids, som også spilte på Japan Music Week. Etter endt middagskalas med mat og drikke, ble det karaoke til dessert. Karaoke til gangs! Animert japan-modus. Flotte og flaue sangvalg og prestasjoner som forhåpentligvis ikke finner veien til YouTube. Gentlemens Agreement.

Dag 6
Første gigg med gutta i Rumble in Rhodos på 12Bunch, en cool liten klubb høyt oppe i en veldig smal bygning. Etter vel gjennomført konsert kom en jente bort og sa hun hadde sett oss spille på Mono i sommer når hun var på ferie i Norge. Hun bodde rett ved der vi spilte og hadde sett Simon Says No! på plakaten utenfor. Hva er oddsen?!

Dag 7
Dagstur til Shimokitazawa, Tokyo´s Williamsburg. Mye bra musikk og kunststemning. Så Rock Joint GB. Stor og fet plass. Ble heftig stemning!

Dag 8
Vi spilte på Rudio K2 i Shibuya. Passe stor og fin venue. Eneste hakk i plata var at kveldens hyggelige arrangør hadde satt opp 17 band (!) Hvert band hadde kun 15 minutter på å rigge opp og spille på. Både Rumble in Rhodos og vi tok utfordringen og kjørte på med en kort og kjapp “hitparade”. Etterpå, Tokyo-klubbing med Rumble.

Dag 9
Slitne. Sjekket ut en veldig bra Sørkoreansk restaurant, man får servert maten rå og steker den på en grillsom er innebygd i bordet. Mye digg mat!

Dag 10
Siste kveld i Tokyo. Vi hang med Alan og Rumble i Shibuya. Nok en klassisk japansk kveld med topp karaoke innsats. Respekt til Rumble for karaoke skills!

Deler av turnédagboka har tidligere stått på trykk i Spirit.