Domene: Om å befinne seg i et vakuum, i limbo, i ingenmannsland

Tekst og foto: Nikolaj Jonas Blegvad

I sin forrige glansperiode gjennomførte bandet en serie konserter på Vestfold-scener samt spilte på festivaler. Nå har bandet for lengst byttet hovedbase til Oslo, og har allerede gjort konserter på Skuret, Gloria Flames, Spotify (sommerfest), Parkteatret (support for Crippled Black Phoenix), John Dee (support for Ørkenkjøtt), Månefestivalen m.m.

Musikkbloggen har snakket med Ylva Østvik fra Domene om musikken og den nye platen.

Hva kan man forvente fra platen og hvilket univers inviterer Domene oss inn i med låten Betwixt & Between som man kan høre eksklusivt her?
– Det er et både mørkt og til dels oppløftende lydlandskap som forhåpentligvis vil tale til lyttere fra ulike leire og i alle aldre. Universet vårt er seigt, tungt, eksplosivt og melodiøst, men uten å være aggressivt. Vi har nok mer en … hva skal man kalle det … en tung, mørk og forløsende emosjonalitet enn en aggressiv og lukket. Og musikken har derfor relativt bred appell.

Sangen Betwixt & Between handler kort fortalt om å befinne seg i et vakuum, i limbo, i ingenmannsland. En kritisk tilstand hvor alt kan skje, som både er superinteressant og jævlig skremmende på en gang. Når vi skriver musikk syr vi alt sammen i fellesskap, slik at både musikken, sangen og teksten er uttrykk for låtenes tematikk.

Hvorfor heter dere Domene?
– Hahaha. Bandnavn er ofte en litt halvflau greie i mange rockebands historie. Det er også påfallende få navn som faktisk har et helhetlig konsept bak seg, jeg tror heller mye tilskrives i etterkant. «Domene» kom til i det herrens år 2000, i en tid hvor nesten ingen hadde hørt om ordet. Vi drev og baksa rundt for å finne et passende navn på det nye bandet, og tro meg, vi hadde mange andre forslag! Men så kom bassisten på øving og la «Domene» på bordet, sa at det handlet om «et eget område» eller noe lignende, og så ble det bare sånn. Men i ettertid, på tross av utskiftninger i bandet, har vi ikke helt klart å løsrive oss fra det heller. Vi føler oss hjemme i det domenske, og er glad i navnet vårt.

Musikken er ofte dyster og dere beskriver den selv som “darkly playful explosive rock with elements of goth, prog and metal”. Dere har spilt konserter i en biker klubb, men plutselig ga dere ut en julelåt…?
– Ja, den Game of Thrones-ke julesangen vår kom egentlig mest fordi vi hadde lyst til å produsere noe, gi ut noe, men ikke hadde penger til å gjøre et helt album skikkelig. Så vi bunkra oss opp i studioet til vår tidligere gitarist, Cuneyt Caglayan, alle jentene sang, Cuneyt miksa, og så kom denne lille halvpompøse trallen ut på andre siden. En litt annerledes versjon av Glade Jul, selvfølgelig mollstemt. Men det var gøy, og vi gjør det gjerne igjen!

Hva er styrkene deres som band og hva skiller musikken deres fra andre band innenfor de sjangrene dere spiller?
– Vår erfaring er at de som liker musikken vår ikke ser ut til å komme fra ett avgrenset segment – det kan like gjerne være en 14 år gammel emo som kompisen til fattern. Vi har også opplevd at 12 år gamle jenter som ellers hører på Justin Bieber og One Direction liker musikken vår. Og som nevnt tidligere, så tror jeg det at vi spiller mørk, tung og seig musikk uten at det blir for hardt og aggressivt, åpner opp for flere lyttere. Vi legger ikke skjul på at musikken vår er både emosjonell og til tider noe skamløst pompøs, men samtidig digger vi de tunge, klassiske rockeriffene. Vi spiller nok heller ikke noen tidstypisk musikk, for det er ikke spesielt moderne eller høyteknologisk det vi driver med. Et av våre mål når vi spiller live er nettopp at alt skal spilles og oppleves live. Og det føles riktig for oss. God, gammeldags rock, på domensk vis.

På Soundcloud-profilen deres ser man at “The Jump” har blitt spilt definitivt flest ganger. Er det den låten som musikalsk beskriver Domene best?
– Tja, det er mye mulig. For oss er det vanskelig å vurdere, for vi har jo et nært forhold til alle låtene våre. Men The Jump har vært en av favorittene våre, både live og i studio, sikkert mye fordi den er såpass dramatisk og kontrastfylt, og det gjør den spennende og deilig å spille. Når sant skal sies så har den jo et ganske skamløst refreng hvis man tenker akkordprogresjon. Men det funker, det vekker følelser, og det gir en form for emosjonell forløsning. Og hvis vi skal analysere fram hva som er de mest sentrale domenske elementene, så finner du nok dem i The Jump.

Hva er Domenes drømmer og visjoner?
– Vi lager og spiller musikk fordi vi synes det er gøy, fordi det gir oss mening og glede i livet, og har vel egentlig ingen visjoner om å tjene penger eller bli verdensstjerner. Men, vi har nok en aldri så liten drøm om å kunne bruke mer tid på å lage musikk, spille konserter, kanskje reise på en liten turne nå og da. Gjerne sammen med et annet band, for det sosiale rundt det å spille i band er veldig ålreit. Vi er gode venner alle sammen, liker å henge ut, lage musikk og ha det gøy, og det hadde vært veldig stas å få gjort dette mer enn bare et par ganger i uka. Så for nå kan vi vel si at drømmen er en liten turne, kanskje i Tyskland? Kanskje i Sør-Europa? Kanskje til og med i USA, i sørstatene? Gjerne sammen med Deftones!

PÅ UTKIKK ETTER KREATIVE MENNESKER

Domene holder for tiden på med å sette sammen en kollektiv musikkvideo og ønsker bidrag fra alle kreative mennesker. Skriv mail til ylva_oestvik@hotmail.com om du vil være med å lage den!

I tillegg er kvinnekvartetten på utkikk etter en kvinnelig 2. gitarist!

Med albumrelease 29. juni satser Domene på et aktivt år med musikkproduksjon, konserter og rock & roll.