Plateanmeldelse: Camera Obscura – «Desire Lines»
Camera Obscura
«Desire Lines» (2013)
4AD
4
Godhjertet indie// Glasweganerne Camera Obscura, som ikke må forveksles med posthardcorebandet (også trivelig) med samme navn, har med sin frodige orkestrerte indiepop vært en kjær, men ikke veldig nær venn på platespillerne våre, siden tidlig 2000-tall. Deres kombinasjon av snodige, søte, romantiske tekster og fiffige popkulturelle referanser gjør det vanskelig å mislike dem. Visst er det trivelig, godhjertet og fint. Vi savner dog dette lille ekstra som gjør at man vil spille låtene om og om igjen, slik kollegene Belle & Sebastian lykkes med å fremskaffe gang på gang, og også Camera Obscura selv har gjort på sine beste dager. Jo da, første singelen ”Do It Again” er klangfull og spretten, og ”Troublemaker” er et annet solglimt på en trivelig men ikke essensiell plate. / Jan-Olav Glette
Mesteparten av anmeldelsen står på trykk i den siste utgaven av Spirit.
Jan-Olav Glette har skrevet for blant andre Ballade, Natt&Dag, NTB, Planetarium C, Rock Furore og internasjonale Totally Wired. Han er også med i booking gruppen til Hovefestivalen og er aktiv DJ i Berlin og Oslo.
Tidligere også konsertarrangør, og jobbet med Nick Caves «And The ass Saw the Angel» på hovedfag i litteraturvitenskap, og har også forelest om det på post-graduate konferansen «Contemporary Music and Cultural Studies» i Tampere.
Vi nevner også at han har skrevet en tekst om Hecker til litteraturfestivalen Audiaturs katalog, og levert bidrag til «101 skiver», om hvilke skiver som har inspirert ens musikksmak.
