Black Rebel Motorcycle Club trivdes på Roskilde 2013

Tidligere i karrieren trivdes lærkledde Black Rebel Motorcycle Club best på mørke rockescener der de serverte publikum The Jesus and Mary Chains-influert fresende garage/støyrock. På søndag så rebellene ut å trives like bra på solfylte Roskilde Festival.

Tekst: Victor Josefsen / Foto: Stian Schløsser Møller

Etter de to første skivene B.R.M.C. (2001) og Take Them on Your Own (2001) hentet de inspirasjon enda lengre tilbake i tid. Særlig på Howl (2005) dyppet gruppa de svarte skinnklærne i gospel, folk, bluesy rock og sixties rock. En ypperlig skive. Resten av albumkatalogen deres kan grovt sett ses på som en miks av de tre første albumene, noe som gjenspeilet live-opptredenen på Roskilde søndag.

I motsetning til surmulende Josh Homme lot Black Rebel Motorcycle Club seg ikke affisere av et festivalslitent publikum siste festivaldag. Gruppa framviste en typisk Black Rebel Motorcycle-holdning: Take It Or Leave It.

Foruten drivrockeren ”Berlin” (fra Baby 81, 2007), en av mine Black Rebel Motorcycle Club-favoritter, fikk de vist seg fra sin beste side når de beveget seg inn i det småjammende americana-bluesy landskapet; tilbakelent og groovy og tidløst. De kunne nesten likesågodt ha spilt på Woodstock som på Roskilde 2013. Dog, i likhet med Kraftwerks Roskilde-konsert ble Black Rebel Motorcycle Clubs uttrykk ensarted til tider.

Black Rebel Motorcycle Club har en karisma og en personlighet som tiltaler meg, de kjører sitt eget løp no matter what. Riktignok satte vokalist Peter Hayes seg på huk mot slutten av konserten og vendt mot publikum utbrøt han: ”You guys are fucking beautiful”.  Om han mente det er annen sak.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog