Da Paul McCartney dro på landet og fant opp indiepopen
Tekst: Frank Michaelsen
Som den eneste av de Fab Four som faktisk kunne tenke seg og fortsette å være en Beatle må det foregående året, 1970, ha vært et realt ”annus horribilis” for McCartney. For å avslutte tidenes popeventyr med stil – saksøkte han også sine tidligere bandkolleger. Triste greier.
Så hvorfor ikke stikke på landet og gjøre det kritikerne i nyere tid har kalt ”å finne opp indiepopen”?
Albumet «Ram» (1971) ble gitt ut under navnet «Paul and Linda McCartney» og ble opprinnelig kalt ting som ”voldsomt inkonsekvent” og ”monumentalt irrelevant”. Karakteristikker som et hissig pressekorps lot regne over mange av Pauls 70-talls-LP’er. Men blant kjennere, har «Ram» vært en favoritt i mange år.
Paul selv likte albumet så godt at han valgte å spille det inn på nytt i en tidvis James Last-aktig orkesterversjon. Heh.
Albumet bugner over av knirkete og fine låter. Gjør klar til å trykke repeat på:
- «Dear Boy» En mesterlig øvelse i barokk-pop, full av kryssende motiver, kanon-strofer og tøffe bassostinater. Paul og Lindas vokale samklang på sitt beste.
- ”Monkberry Moon Delight” Paul går totalt fra konseptene og skriker seg hes mens Linda svarer med en kjølig og uaffektert vokal. Teksten er sannsynligvis bare forståelig om du har drukket denne drikken Paul synger om som enten er en fantasi-milkshake eller Whisky.
- «Heart of the Country» feirer livet på landet slik bare bluegrass kan. Scatte-partiene blir man bare glad av å synge med på.
- ”The Backseat of My Car» avslutter albumet. Sangen er suite-inndelt og har en heftig crescendoform slik pompøse «album-closers» skal ha.
Men Beatle-kranglingen var ei over. Ringo Starrs kommentar til albumet er en frisk Sibir-bris: «I feel sad about Paul’s albums … I don’t think there’s one good tune on the last one, Ram … he seems to be going strange.» John Lennon oppfatter sangen ”Too Many People” som et angrep på ham selv og slår tilbake med klassisk «Lennon venom» i form av den bitre ”How Do You Sleep?”: «The sound you make is muzak to my ears», synger han, mens George Harrison fyller ut med nydelige gitar licks i bakgrunnen. Og som om ikke det er nok, parodierer John omslagsfotoet. Men sjekk ut «Ram» da dere.
Les også:
Paul McCartney – å finne den perfekte produsenten
Paul McCartney var fan av dette bandet
Årets beste Youtube-klipp – Nirvana med McCartney som Kurt
The Beatles – Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band (1967)
Er det vits å lese noe mer om Beatles?
The Beatles – «Don’t Let Me Down»
Saken er oppdatert 18. juli 2017
2 kommentarer til “Da Paul McCartney dro på landet og fant opp indiepopen”