Øya 2013: Rodriguez

Hvis jeg likte dokumentaren så vil jeg ELSKE denne konserten?

Tekst/Foto: Frank Michaelsen

Det var litt flaut å være i publikum under Rodriguez-showet. Følelsen av at tilhørerne deltok i en slags re-enactment  av Searching for Sugar Man-dokumentaren ble alt for stor. Og da tenker jeg spesielt på de scenene der Rodriguez finner ut hvor populær han er i Sør-Afrika. Øya-publikummet ønsket å ta del i det samme: «Vet du at du er kjeeeempestor i Norge?? *vill trampeklapp*». En fetisjering av Rodriguez-fortellingen, dette.

Vår mann er blitt 71 år og mangler en del rutine. Hele opplegget lener seg på dokumentaren og «It’s really him»-effekten. En effekt som dabber av etter et par låter. Derfor bruker publikum store deler av konserten på sosiale medier og kvikner ikke til før vi får en kjempetreig versjon av «Sugar Man». Rusten behandling av nylonstrengegitar, tamt band og tåkete diksjon er hovedgrunnene til at det ikke klaffer musikalsk. Men som person er Rodriguez umulig å ikke like.

Godt humør er det masser av. Vi får vitser om Mikke Mus og om kannibaler. Men vi får følelsen av at han har mer glede av vitsene enn spillingen. For eksempel spøker han med at han helst vil bli behandlet som en helt ordinary……LEGEND! Publikum ler og slår seg på lårene – de gjør nesten alt de kan for at dette skal oppleves som et verdig bidrag til Øya-festivalen.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog