Øya 2013: På overgrodde stier – En liten prat med James Blake

James Blake 2 - Foto Frank Michaelsen

Tekst: Martin K. Bråthen / Foto: Frank Michaelsen

“Det vil jeg ikke en gang tenke på!” sier James Blake forskremt da jeg spør han om et liv uten musikk. “Musikken er en så stor del av meg, og en tilværelse uten gjør meg oppriktig engstelig.”

Vi møter en blid og høflig James Blake rett før han skal spille på den største scenen på Øyafestivalen i Oslo. Vi har bare snakket sammen i et par minutter, men det nye stjerneskuddet innen elektronika er direkte og ærlig fra første stund.

“Jeg lager musikk først og fremst for meg selv”, sier han. Praten vår dreier seg naturlig nok mye om musikken hans, og det blir fort klart at den betyr veldig mye for 24-åringen fra London.

Første skikkelige album
Den nærmest sjenerte fremtoningen på scenen skjuler aldri Blakes hengivenhet til musikken – som blander melankoli, nærhet og nerve med kompromissløs klubbmusikk. Det er denne kombinasjonen som resulterer i oppslukende musikalske fremførelser og en tilsynelatende kollektiv applaus fra anmeldere verden over. Selv sier han om sitt nyeste verk Overgrown: “Det føles som mitt første skikkelige album, det forrige (debuten James Blake kom i 2011, journ.anm.) var mer en samling musikalske bruddstykker.”

Det får meg til å undre om fremgangsmåten har endret seg. “Egentlig ikke”, svarer han raskt. “Jeg lager musikk som jeg alltid har gjort.”

Jeg elsker ordet overgrown, det er det fineste i diktet til Emily Dickinson.

Et veldig ladet og sensuelt ord
Låtskriveren James Blake finner ofte inspirasjon til sitt materiale i andres dikt. Han plukker ut deler og gjør det til sitt eget, deretter skaper han melodien. Så avgjør han om det er behov for noe mer: “Hvis den trenger en beat så gir jeg den det.”

Det hele kan misforstås som en litt tilfeldig prosess, men Blake bruker lang tid på å gi låtene sine en personlighet.

På for eksempel tittelsporet Overgrown  henter han ut stemninger, og forlenger og manipulerer disse til å bli en del av hans musikalske univers. “Jeg elsker ordet overgrown, det er det fineste i diktet [til Emily Dickinson] (…) et veldig ladet og sensuelt ord, synes jeg”, sier Blake og smiler. Han er glad i detaljer, de inspirerer han.

Jeg nevner at jeg har gjort meg opp noen egne tanker om den låta også: Etter alt og alle er borte blir det overgrodde igjen. Tilbake finnes ikke et vakuum, men en tilstand der all opparbeidet erfaring, tankegods og alle følelser etterlater et gjengrodd virvarr. Det føles beroligende, på et vis.

Blake drar litt på det, men nikker etter hvert enig, “ja, det har definitivt en postapokalyptisk klang!”

 

 

Tilstedeværelsen i musikken
«Jeg ønsker å skape en forbindelse med publikum gjennom sangene mine”, sier Blake og utdyper: “Mine sanger, harmonien med keyboardet og min stemme skal skape koblingen.” Det blir nok ingen grand entrance med fyrverkeri og “Hello Oslo!” Tilstedeværelsen i musikken er viktigst og den skal tilby alle som hører på en positiv opplevelse sammen med han. Dette gjelder også de som vil nyte Blakes musikk på mindre lovlig vis.

Da jeg skal henvise til en kommentar på The Pirate Bay avbryter Blake meg: “Vi kan faen ikke komme inn på den siden i England, den er sperret og låst!”. “Det er så forfriskende å være her i Skandinavia hvor ytringsfriheten har så mye bedre forutsetninger for å forsvares enn hjemme!”

Mitt inntrykk er at den intellektuelle friheten står veldig sterkt i Norge.

Den intellektuelle friheten
Dette temaet engasjerer åpenbart og jeg lytter oppmerksomt på hans analyse av Norge som et land som fremstår mye mer åpent enn hans eget England. Han har kommet hit med jevne mellomrom i fire år og sitter igjen med et godt inntrykk. “Folka her har et mye mer avslappet forhold til statlig overvåkning fordi den ikke truer på samme vis som hos oss. Mitt inntrykk er at den intellektuelle friheten står veldig sterkt her.” Jeg forsøker meg med en påstand om at vi nok har en del korrupsjon i Norge også. “Skjult korrupsjon finnes selvsagt overalt,” samtykker han, men tviholder på at  “ytringsfriheten og dens forkjempere er mye mindre utsatt for bestikkelser her i Skandinavia!”

Jeg skulle gjerne hatt tid til å reflektere mer om dette med han, men ser at tiden ikke strekker til. Omsider får jeg sitert kommentaren fra internett:
“Thank you thank you thank you…This is one of those moments where I make a shamefull promise to myself, to buy this cd or support the artist somehow as soon as I get a job… “ En kommentar på The Pirate Bay, under nedlastningsfilen til et av James Blakes album.

 Jeg spør  hva han synes om ulovlig nedlastning: “Det gjør meg absolutt ingenting! Jeg er bare glad for at noen setter pris på musikken min og ønsker vedkommende (som kommenterte på Pirate Bay, journ.anm.) lykke til i sin søken etter en jobb, eller aller helst kanskje etter noe mer spennende.”

(Fortsetter under bildet)

James Blake - Foto Frank Michaelsen

Ubuden æresgjest
Det dukker stadig opp nye rykter om samarbeid med stjerner som Kanye West og Bjørk, men foreløpig blir det med ryktene. At karrieren til unge Blake vil fortsette å utvikle seg er det uansett liten tvil om, og jeg lurer på om han har gjort seg opp noen tanker om fremtiden.

“Jeg skal hjem! Etter noen spillejobber til, reiser jeg hjem og gjemmer meg bort med dataspill og musikk.”

Det virker som han skal gjenta prosedyren fra mellom utgivelsene av de to forrige albumene, der han forsvant fra radaren og konsentrerte seg utelukkende om musikken i månedsvis.

“Ja, det blir nok mye av det samme regimet denne gangen. Forhåpentligvis, og hvis jeg er heldig, blir det mer musikk av det. Nå har jeg også endelig fått min egen leilighet, før lagde jeg alt på gutterommet.”

Før han må haste videre, rekker jeg å spørre om han har andre planer for Øya- og Oslo-besøket:

“Jeg skal absolutt få med med meg Kraftwerk (sjekk anmeldelse, red.anm.), de har jeg aldri sett live. Etter det vil jeg dra ut på en klubb!”  Jeg tipser han om det sikkert finnes uoffisielle James Blake-after parties i Oslo og oppfordrer han til å kræsje et av dem.

“Hmm. Er det sant? Ja, kanskje det.. Men jeg er jo ikke invitert..”, smiler Blake før han blir geleidet vekk av et målrettet støtteapparat mot scenen.

Du kan låne musikk av James Blake på Deichmanske bibliotek, Musikkavdelingen.

 

Comments
One Response to “Øya 2013: På overgrodde stier – En liten prat med James Blake”
Trackbacks
Check out what others are saying...
  1. […] tage et skridt videre og endnu engang skabe musik, som er helt hans egen. Deichmanske Musikkblogg interviewede ham på årets Øyafestival, hvor hans konsert også blev anmeldt. Albummet er både sart, […]



Leave A Comment

Kontaktinfo

Arne Garborgs plass 4,
0179 Oslo
Tlf.: 23 43 29 22

Redaktør:
victor.josefsen@
kul.oslo.kommune.no

www.deichman.no

Åpningstider

Åpningstider sept. - mai:
Man - fre: 9 - 19
Lørdag: 10 - 16
Søndag: Stengt

Åpningstider juni - august:

Man - fre: 9 - 18
Lørdag: 11 - 15
Søndag: Stengt

Om musikkavdelingen

Avdelingen mottar henvendelser fra hele landet og er dermed en nasjonal ressurs, og er en del av et landsomfattende nettverk av musikkbiblioteker og -arkiver blant annet gjennom sin tilknytning til Norsk Musikkbibliotekforening.

Vi tilbyr

Musikkavdelingen tilbyr en stor samling med CD, DVD, noter og bøker, og bred kompetanse blant personalet. Samlingen inkluderer også materiale innen dans.

Utlån, reservering og levering av materiale er selvbetjent, noe som gjør oss enda mer tilgjengelig for de som ønsker hjelp til å finne frem i samlingen eller slå av en musikkprat!