DJ Mustard: Mustard på beaten!

”Mustard on the beat, hoe!”

Tekst: Anders Kranmo Smedstad

Hvis du følger med på hiphop har du garantert hørt varemerket som en av årets mest suksessfulle rap-produsenter legger på starten av sine låter. 23 år gamle Dijon McFarlane alias DJ Mustard (Dijon-sennep, get it?) fra Los Angeles er arkitekten bak den såkalte ”ratchet”-sounden. Lydbildet preges av 808-trommer, tilsynelatende enkle synth-melodier, basslinjer, knipsing, klapping og ikke minst samplede utrop som ”hey”. Utropene gjentas hyppig og skaper driv i låtene (”hey-hey-hey-hey!”). Tempoet på produksjonene er ofte 98-102 BPM (beats per minute).

”Ratchet music” høres litt ut som en oppdatert versjon av Atlantas ”snap music” og the Bay Areas ”hyphy” – begge musikkstiler som hadde sin storhetstid rundt midten av forrige tiår. Det virker som om Mustard anerkjenner innflytelsen fra the Bay Area, han har blant annet gjort flere låter med hyphy-generalen E-40 og Clyde Carson. Bladet XXL kaller produksjonen ”relatively simple yet extremely appealing”. Den minimalistiske produksjonen gir rapperne rom til å skinne og eksprimentere med flowen. Vokalen ligger ofte høyt i miksen.

Jeg stiftet først bekjentskap til DJ Mustard da han produserte hitsinglen ”Rack City” (2011) for Tyga, en låt som nådde 7.plass på Billboard-lista. Selv om jeg digget låta må jeg innrømme at jeg raskt avfeide produksjonen som latterlig enkel. En basslinje bestående av kun tre toner gjentas gjennom hele låta, akkompagnert av ukomplisert trommeprogrammering og de nevnte ”hey”-ropene. That’s it. Å få en stor hit ut av så få elementer – noe sånt hadde ikke hiphop sett siden D4Ls ”Laffy Taffy” (2005)!

Jeg registrerte at DJ Mustard fortsatte å produsere låter for blant andre L.A.-rapperen YG (sammen har de labelen Pushaz Ink.), uten at jeg lot meg imponere i stor grad. Men utover høsten 2012 begynte det å skje ting. Rapperen 2 Chainz fikk sitt store gjennombrudd og hans Mustard-produserte single ”I’m Different” ble en hit i USA. Dette var nok en minimalistisk produksjon, med en enkel ”enfinger-pianomelodi” som den viktigste ingrediensen i beaten. Etter dette begynte jeg å spisse ørene, og da Mustard begynte å samarbeide med Atlanta-rapperen Young Jeezy ble jeg fan. Låta ”R.I.P.” revitaliserte Jeezy, som årene før hadde begynt å repetere seg selv i litt stor grad på ”trap music”-beats i sakte tempo. På det uptempo klubb-frieriet ”R.I.P.” hørtes han frisk ut, og Snoop Dogg, E-40 og Kendrick Lamar dukket opp på remiksene. DJ Mustard og Jeezy fortsatte samarbeidet og leverte blant annet suverene ”The Homie” (feat. YG) til Funkmaster Flex-mikstapen ”Who You Mad At? Me Or Yourself?”

I 2013 har den unge Dijon pepret markedet med ny musikk. YGs Just Re’d Up2. R&B-sangeren TeeFliis hit ”This D” og hans mikstape Fireworks. Remiksen til Mariah Careys ”Beautiful”. Han bidro på Ty Dolla Signs bejublede Beach House 2. Han produserte nye singler for B.O.B., Ludacris, Paul Wall og T-Pain.. Jeg føler at Mustard har blåst nytt liv i T-Pain med ”Up Down (Do This All Day)”. Hadde ikke T-Pain vært på ”nei-lista” til radiostasjoner og hipster-bloggere, så tipper jeg den hadde blitt en superhit. Et annet spor jeg har spilt mye i år er YG, Rich Homie Quan & Young Jeezys ”Ride For My Nigga”, en seig låt med klassisk West Coast-bass i bunnen. Det virker som om DJ Mustard virkelig har funnet kjemien med Jeezy og har med flere produksjoner på sistnevntes nye prosjekt ”Boss Yo Life Up Gang”.

På toppen av alt dette ga Mustard i juni ut en egen mikstape med den geniale tittelen Ketchup. På albumets intro får han anerkjennelse fra veteran-produsenten Timbaland som sier ”I’m gon’ take a seat back, ’cause this young nigga got it!” Ketchup sprudler av overskudd – Mustard strør om seg med fengende beats og han har med seg en god miks av ukjente sultne rappere (RJ, Cocc Pistol Cree, TeeCee4800, Royce The Choice) og mer kjente navn (Dom Kennedy, Kid Ink, E-40). Den som kanskje høres aller mest sulten ut er Louisiana-rapperen Lil Snupe, som dessverre ble skutt og drept i sommer.

Rapperne som Mustard samarbeider med på Ketchup bringer – i kombinasjon med beatsa – litt av den gangsta feelingen som jeg forbinder med 90-tallets vestkyst-rap. ”Been From The Gang” bringer tilbake gjeng-tematikken. R&B-låta ”Straight Ryder” baserer seg symbolsk nok på en av mine favorittlåter fra 90-tallet, 2Pacs ”Ambitionz Az A Ridah”. Dom Kennedys ”Nothin’ Like Me” er lyden av palmer og toppløse Caddilacs. Og Ty Dolla Sign leverer nynnbare politisk ukorrekte sanger om løssluppene kvinnfolk – ikke ulikt legenden Nate Dogg. Noen av beatsa gir også assosiasjoner til oldschool vestkyst-låter som Too $horts ”Don’t Fight The Feeling”.

Hiphop fra Los Angeles sleit litt i forrige tiår (hvis vi ser bort i fra hits fra The Game og Snoop), men er nå igjen på manges radar. Kendrick Lamar og hans Black Hippy-gjeng får massiv oppmerksomhet. De har (med noen unntak) en mer universell hiphop-sound, det lyser ikke ”West Coast” av musikken. Odd Future tilfredsstiller hipsterne, men har ingenting til felles med den tradisjonelle vestkyst-hiphopen.

Det blir spennende å se om DJ Mustard vil holde koken fremover eller om han blir et blaff, sånn som Lex Luger, en produsent som var brennhet i 2010, men som nå nesten er glemt. DJ Mustard viser på årets produksjoner at han kan switche opp stilen musikalsk sett – fra mørke stemninger og harde låter til mykere melodier – alt med den lette gjennkjennelige trommeprogrammeringen hans som en signatur i bunnen. Jeg har troen på Dijon.

Jeg har en spilleliste med over 100 Mustard-produserte låter på min iPod, men til nybegynnere anbefaler jeg å starte med disse:

Tyga – ”Rack City”

Young Jeezy feat. YG – ”The Homie”

Clyde Carson & YG – ”Take It To The Neck”

Dom Kennedy – ”Nothin’ Like Me”

T-Pain – ”Up Down (Do This All Day)”

Killa Kam & RJ – ”Don’t Trust Nobody”

Young Jeezy feat. Snoop Dogg & E-40 – ”R.I.P (G-Mix)”

YG feat. Rich Homie Quan & Young Jeezy – ”Ride For My Nigga”

Ty Dolla Sign feat. Joe Moses – ”Paranoid”

Mariah Carey feat. Miguel & Young Jeezy – ”Beautiful (DJ Mustard remix)”

Lil Snupe – ”Intro”

Anders Kranmo Smedstad er en norsk rapper og produsent, også kjent som Oral Bee. Han har produsert musikk på over 70 utgivelser i Norge og USA og mottok gullplate fra USA for sitt bidrag på Baby Bash ”Tha Smokin’ Nephew”. Han er for tiden aktuell med sin selvbiografi ”Livet til en norsk boss”. Han er en av DJ-ene under Kulturnatt på Deichman fredag 13. september.

Sjekk også:

Svart Mozart?

Likte du Historien om Pi? Da kommer du til å elske historien om Bee!

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog