Adelen innen Eurodance / Tidenes dårligste tekst
Bort med hockeysveis, Sovjetunionen og lyseblå jappetid. Inn med bar mage, hvite høyhalsere og midtskill. Vi er på begynnelsen av 90-tallet. Det er tid for å ta på seg romdrakten og samles i felles europeisk ekstase.
Tekst: Gunnar Vilberg
Dop og dans.
Muren har falt og festen tar seg opp i Europa – i alle fall i vest. Eurodancen har sitt utspring på små diskoteker på slutten av 80-tallet. På begynnelsen av 90-tallet blir stilen kjent for massene gjennom prosjekter som 2-Unlimited og Culture Beat. Årtiet preges av en motreaksjon på materialismen og dekadensen fra 80-tallet. Nå er det rå og naken fest som gjelder. Den naive uskylden forsvinner. For første gang sender massemedia krig og kriser på direkten – Balkankrigen kommer rett i fanget på folk. Kynismen brer seg. En upolitisk bevegelse oppstår. Ungdommen drar ut – tar dop og danser. Eurodance blir den folkelige delen av den nye house og rave-kulturen.
Tøff rap og pumpende bass
En del kriterier skal til før en artist blir ekte eurodancer. Her snakker vi blant annet om fyldig lyd, tunge rytmer, pumpende bass, melodiøs – ofte litt melankolsk – vokal, gjerne med tøff rap mellom refrengene. Også må det være repeterende og staggete synthtemaer med referanser helt tilbake til barokkens glansdager.
Culture Beat – I like You (1990)
Tyske Culture Beat er blant adelen innen eurodance. De ble dannet i 1989 og er mest kjent for kremhitene fra 1993 Mr Vain og Got To Get It. Allerede i 1989 hadde de en viss suksess i Tyskland med den corny og smektende låta Der Erdbeermund. I 1990 kom den engelskspråklige I Like You. Fortsatt er ikke den hardcore 90-talls sounden inne, men grunnmuren er lagt og veien videre staket ut.
Snap – Rythm Is a dancer (1992)
Rythm Is a Dancer kom i 1992 og oppnådde stor popularitet i store deler av verden. Låta inneholder alt det en klassisk eurodance-hit skal, og selvfølgelig handler teksten om å kaste fra seg alle hemninger og danse. Tyske Snap ble dannet i 1989 og Rythm Is a Dancer er en av sjangerens største hits. Det er også blitt sagt at dette er blant tidenes dårligste tekst med linjen: I’m as serious as cancer when I say rhythm is a dancer.
2-Unlimited – Twilight Zone (1992)
Belgisk-nederlandske 2-Unlimited er eurodancens store stjerne. Bandet står for hitter som No Limit, Faces og Get Ready For This. Twilight Zone kom i 1992 og synth-riffet på denne låta husker alle som opplevde 90-tallet. Låta ble populær i USA og brukes fortsatt som tonesetter til NHL-kamper.
Prodigy – No Good (1994)
Ok, engelske Prodigy er ikke et eurodance prosjekt, snarere i ytterkanten. Men jeg tar de likevel med siden de oppnådde stor suksess og bred appel. No Good illustrer noe av den bekymringsløse galskapen fra tidsepoken. Gjør deg klar for psykisk ustabile 90-tallere, kule gensere rundt livet og et forlatt industrilokale med en lokal spinnvill DJ. Start The Dance.
Grace – Not Over Yet (1995)
Det var ikke rent få klubbere som duvet opp og ned med Grace når hun sang Not Over Yet. Sangen er et flott eksempel på eurodance uten rap. Låta peker i teknoen og trancens retning, og har blitt mikset ikke så rent få ganger opp gjennom årenes løp. Låta har også fått æren av å bli covret av the britiske indie-bandet Klaxons i 2007. Det hører til sjeldenheten at en eurodance-låt blir covret. Gjerne er det omvendt.
Trancylvania – Tender Heart (1994) – epilog
Eurodance begynte å bli svært så stueren utover på 90-tallet. I kjølvannet av suksessen til pionerene, kommer det en rekke ship shape artister. Blant dem DJ-Bobo, Cappela, Scooter, og 2 Brothers on the 4th. Etter hvert skulle også hver eneste klassiker fra musikkhistorien få sin eurodance versjon. Her hjemme får bandet Trancylvania suksess med låta Tender Heart i 1994. Men alas – eurodancen dør sakte utover 90-tallet. Og fra rundt 1996 tar boyband, trance og tekno over. Sjangeren har i enkelte miljøer holdt seg og det dukker stadig opp litt eurodance her og der. Nå, tjuefem år etter, er det i alle fall blitt enkelte fine minner av det.
