by:Larm 2014: Könstförradare

Vil men får det ikke til!

Foto: Frank Michaelsen

Melodisk og tidvis ganske mørk er gitarrocken Könstförradare fremfører. De unge svenskene lener seg på sterke låter av typen «Death to Stories» som sitter som en kule hver gang jeg spiller den av fra Soundcloud-kontoen deres. Dette er tøff dommedagsrock med punkete tilsnitt. Låten «Raging River» bør de heller ikke skamme seg over.

Bandnavnet, som jeg ikke uttaler særlig godt, er hentet inn fra en svensk debatt der en feminist påstod at kvinner forråder sitt kjønn når de ligger med menn. Denne typen brodd finnes i Könstförradares studio-innspillinger, men ikke live.

Utstrålingen og sikkerheten man trenger for å bære låter som dette, manglet. Hele tiden hadde jeg følelsen av at konserten foregikk «der borte». Selv om jeg stod på første rad. Det var masse talent og personlighet der – men det hadde et par hindre å hoppe over før det nådde publikum.

På en annen side er det viktig å huske hva by:Larm også er: Et sted der man kan showcase band som ikke er ferdig meislet. Men unektelig skjer det noe med forventningene våre når noe vises på by:Larm. Skjønnhetsflekker man kunne tilgi på øvingsrommet kan bli veldig usjarmerende i en setting der det er mange band om beinet.

Og hvorfor snakket de unge svenskene engelsk til oss?

Sangerne Janinne Sandström Oja og Alina Björkén fletter vokalen sin fint og klinger godt sammen når de synger uninsont. Førstevokalist Janinne bruker ofte den typen klagende tone vi kjenner godt igjen fra mye indie-musikk, du vet denne nesten-sure vokalen. Den er blitt en del av standardvokabularet så og si. Men i dette tilfellet bikker den over. Den brukes for mye og den er ukontrollert. Da lyder det masete og surere enn hva godt er.

Likevel er det mye her som er ekte og fint. Bandet må bare meisle litt videre. Så får de det nok til.