Ukas tips!

Ferietid er som skapt for nye oppdagelser, i år oppdaget jeg en gammel perle.

Hver sommerferie tilbringer jeg et par uker på en hytte på Vestlandet, og der går det for det meste i radio og MP3-spiller når jeg hører på musikk. Men, i år tok jeg en titt på den lille cd-samlingen til svigers, og fant tilfeldigvis en samleplate med Billie Holiday. Jeg har en cd med henne hjemme, men kan ikke si at jeg har hørt så mye på den, det går mer i den friere sorten hva jazzmusikk angår.

Jeg hadde ikke så store forventninger når jeg satte på platen, tenkte i utgangspunktet at det kunne være grei bakgrunnsmusikk når jeg vasket opp. Men, det var noe lett og sommerlig over det, så det ble fort god stemning i hytta.

Billie Holiday har jo en enorm variert produksjon bak seg, og akkurat denne samlingen minnet mye om den type jazz som Woody Allen alltid bruker i filmene sine, noe jeg alltid blir i godt humør av. Tidligere har jeg alltid tenkt at Nina Simone var mer i min gate, og at disse gamle damene som Ella Fitzgerald, Sarah Vaughan og Billie Holiday fra 30-40- tallet var kjedelige greier. Men, jeg trekker det tilbake, Billie Holiday er fantastiske saker! Jeg endte opp med å høre på henne hele ferien, og har funnet meg en ny favoritt.

Apropos Nina Simone, så har jeg alltid vært veldig svak for hennes versjon av Strange Fruit, denne sterke antirasistiske sangen om lynsjede, og brente lik som ble hengt i trærne i USA på 30-tallet, en forferdelig god sang, i ordets rette forstand. Men, det var Billie Holiday som spilte den inn aller først, og i versjonen under her gjør hun alle ande versjoner til skamme. Noen ganger er de gamle best.

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog