Søk Meny Lukk
Lukk
Av: Hedda Rosenberg Anmeldelser 10. august 2014

Øya 2014: Jubel for Jungle

Tekst: Hedda Rosenberg/ Foto: Frank Michaelsen

Jungle 1

Bandet som tidligere ikke har ønsket så mye oppmerksomhet, ble veldig takknemlige da de fikk det. 

Jeg anbefalte tidligere i sommer Jungle sitt debutalbum og har gledet meg til bandet live. Jungle spiller groovy soul som skildrer en slags urban jungel med innslag av sirener, gode beats og behagelig klapping, plystring og knipsing som alle kan henge med i. Tekstene skildrer livet i storbyen på 1980-tallet og en lengsel til både enklere og hardere tider.

Jungle spilte på Øyas nest største scene, teltscenen Sirkus. De åpnet med låten «Smoking Pixels», det var en behagelig konsertåpning med plystring, ikke et skikkelig pang som det jeg hadde forventet. Men så er det kanskje lurere av å åpne rolig og avslutte med et brak, som var det Jungle valgte å gjøre.

Det rykket tidlig i dansefoten hos flere i publikum, også hos de som stod lengre bak. Stemningen steg gjennom konserten, Jungle klarte å få med seg mange i å hoppe, danse og juble. Bandet har flere virkelige gode låter, som «Busy Earnin», «Platoon» og «The Heat», men Jungle klarte å la alle sangene komme til sin rett. Det ble ikke en konsert med pausesanger hvor man venter på neste hit. For eksempel da de to vokalistene snudde seg bort fra mikrofonene og heller slapp energien løs på hver sin tromme under sangen «Lucky I Got What I Want».

Jungle 2

Anonymiteten har nok paradoksalt nok skaffet Jungle ekstra mye oppmerksomhet

Mye av oppmerksomheten Jungle har fått har fokusert på det at de nettopp ikke ønsker oppmerksomhet. Tidligere omtalte duoen bak bandet Josh Loyd-Watson og Tom McFarland seg bare som J & T og unnlot å fortelle om seg selv i intervjuer. Musikkvideoene til bandet viser dansere, ikke bandet selv og nettsiden deres inneholder ingen info om hvem de er. De skal også ha spilt konserter gjemt i en sky av røyk, hvor publikum bare såvidt kunne skimte Adidas-logoene på joggedressene deres. Anonymiteten har nok paradoksalt nok skaffet Jungle ekstra mye oppmerksomhet. Men den oppmerksomheten hadde de ikke fått om ikke musikken var så god som den er.

Bandet avsluttet med hittene «Busy Earnin» og «Platoon», men det virket ikke helt som at de hadde lyst til å slutte. Etter å ha fått mye jubel brøt Jungle tausheten ved å rope ut «Oslo, you’re fucking amazing» og «this has never happened before!» Så da var det vel ikke bare publikum som var fornøyde med konserten og stemningen.

Jungle 3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 64 andre abonnenter