Vi tok en prat med Johan Harstad

På Øya 2014 leste Johan Harstad 0pp nyskrevet tekst på scenen «Biblioteket» sammen med Agate Øksendal Kaupang. I den anledning tok vi en prat med Harstad. 

Tekst: Maria Santi Bagtas   Foto: Frank Michaelsen

Johan Harstad står blant annet bak romanen Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?, ungdomsromanen Darlah og diverse skuespill. Han er fra Stavanger, men bor i Oslo og kommer med ny roman snart. I løpet av sommeren har mesteparten av tiden gått med til skriving og korrekturlesing.

Dine topp tre favorittartister på Øya 2014 er?

– Jeg fikk dessverre ikke mulighet til å se The National , de er en av favorittene i år. Mitt forhold til Motorpsycho tatt i betraktning, så var konserten med Spidergawd veldig fin. Thomas Dybdahl er også en fabelaktig og dyktig fyr.

Hva er planene dine for Øya 2014?

– Jeg skal bare henge med venner, også ser jeg hva som skjer. Fram til nå har jeg vært her på festivalen i en slags jobbmodus – så nå blir det “ferie” resten av dagen. Jeg sitter jo midt i romanarbeid om dagen, så helt ferie blir det jo aldri da.

Hva er ditt beste litterære festivalminne?

– Det er lettere å tenke på det verste, ha-ha! Det desidert verste var i Nairobi i fjor den dagen da det kjøpesenteret ble utsatt for terror. Jeg var bare noen få hundre meter fra stedet og måtte vente i 6-7 timer på å bli evakuert. Vi kunne ikke dra tilbake til hotellet, så jeg måtte komme meg til en ambassade. Det var ikke noen hyggelig opplevelse. Vi ble passet på av kenyanske soldater.

Det beste minnet står mellom to festivaler; den ene var en fabelaktig litteratur- og musikkfestival i Perth i Australia for to år siden og den andre en litteraturfestival i Toronto i Canada for fire år siden. På sistnevnte følte jeg meg veldig velkommen, til tross for å være en såpass ukjent forfatter der.

– Jeg håper virkelig at Øya fortsetter med en egen Bibliotekscene!

Når det gjelder rene musikkfestivaler så vil jeg faktisk si at Øya er den aller beste å ha opplesing på. Nå har jeg vært her i tre år, og jeg gleder meg alltid til det. Det er alltid god stemning her, det kommer folk, man føler at de lytter, og de er veldig gira og fulle av energi når de kommer rett fra en konsert til en opplesning. Man treffer de mellomrommene mellom konsertene. Jeg håper virkelig at Øya fortsetter med en egen Bibliotekscene! Det var veldig behagelig å komme hit i dag, og som forfatter føler man seg ekstra velkommen i år. Litteraturen har blitt tatt mer på alvor i år, og det er ikke bare blitt smelt sammen noe. Også tror jeg også det er godt for folk – også musikkelskerne – å ha et sted å få en liten pause fra konsertene.

Vi tar festivalpraten i en av de gode lesekrokene på scenen «Biblioteket».

Hva er best å lese på festival?

– Det varierer veldig, særlig når det gjelder rene musikkfestivaler. Det er alltid en sjanse å komme med noe helt nytt stoff som publikum ikke har hørt om fra før, slik som det første jeg leste her i dag (Harstad leste fra sin kommende roman – som kanskje handler om å lengte hjem, red. anm.). For hvis publikum er for gira så klarer de ikke helt å hekte seg på den tålmodigheten som et nytt materiale krever. Da er det lettere å gå for noe mer kjent, og som er morsommere og med mer trykk i teksten. (Harstad fikk fram latteren hos publikum da han leste fra essaysamlingen Manifest for folk flest : (Hvem vi er & hva vi gjør)). MEN, det var derfor jeg ville teste ut begge deler i dag og jeg følte at i dag kunne jeg like gjerne ha lest bare roman-materiell. Det var så mye energi i publikum, men på den riktige frekvensen kan du si.

– Hvilken litterær festival er best i inn- og utland?

I Norge: Lillehammer litteraturfestival er jo nokså unik, Kapittel i Stavanger er fin, og Litteraturuka på Sting i Stavanger er kanskje det mest unike av alt – veldig liten, men helt fabelaktig. Men, jeg har vært på kjempefine festivaler både i Molde, Alta… Det finns masse gode festivaler i dette landet.

– Bob Hund eller Thomas Oberg er kanskje en av verdens beste låtskriverne

I utlandet er det nesten håpløst å velge noen. De franske festivalene er kanskje i en særstilling hos meg. Jeg trives veldig godt i Frankrike, har gode venner der og et godt forlag.

Hvem skriver, etter din mening, de beste sangtekstene?

– Det kan jeg ikke svare på sånn uten å tenke meg lenge om, i fare for å komme til å angre meg resten av dagen! Men, jeg vil si – for bare å motsi meg selv – at i Manifest for folk flest, som jeg leste fra i stad, så er det et sitat fra Bob Hunds låt “Det överexponerade gömstället”. Bob Hund eller Thomas Oberg er kanskje en av verdens beste låtskriverne – helt på linje med Bob Dylan og Cohen. Det er nok en del menn i 50-60-åra som nå vrir seg i grava – nei, senga eller badekaret, hehe! Men, jeg mener nå det, uten å nøle et sekund.

Nettbrett versus fysisk bok?

Der er jeg veldig analog og er veldig opptatt av boka som fysisk objekt. Det handler nok mye om at jeg også designer mine egne bokomslag og forholder meg til boka som en gjenstand eller gave. Men, hva folk leser i ulike slags format får være opp til hver enkelt. Det viktigste er jo at folk leser. Litteraturen som kunstform mener jeg likvel trives best i papirformat. Man får da også en fysisk følelse av progresjon ettersom man går gjennom boka – det er et eller annet med det å kunne brette og styre, man kjenner lukta av papir, det er en slags vintage-greie akkurat som en olabukse som blir slitt. Og det å kjøpe gamle bøker som har levd et langt liv – de har en historie. Men, jeg vil ikke bli oppfattet som en sånn nei-mann til alle disse tingene.

– Det jeg derimot er veldig opptatt av, og som er nifst, er bibliotekene og det uløste problemet knyttet til strømming av bøker. Jeg kjenner nok musikere til å vite at selv om plateselskapene begynner å tjene penger på Spotify, så lider mange musikere under dette. Jeg er redd for at strømming av litteratur er litt som å sage av greinen man sitter på. Derfor har jeg holdt meg unna det foreløpig. Min indre sosialist vil jo gjerne at man skal kunne låne bøker på biblioteket uten å måtte stå på venteliste, men da må jeg som forfatter også kreve at staten skal kunne gi meg noe fast årlig støtte slik at jeg skal kunne overleve. Jeg har aldri hatt som mål å bli rik av å skrive, og jeg trenger liksom ikke en million. Må bare kunne holde meg i live.

– Jeg er redd for at strømming av litteratur er litt som å sage av greinen man sitter på.

Tar du helt ferie om sommeren, eller blir det skriving også?

– I år har jeg ikke gjort det – jeg har jo skrevet ferdig boken min. For meg har det vært som en slags ferie det også. Jeg har det best når jeg jobber litt, det er stor forskjell på det å skrive hver dag og det å MÅTTE skrive hver dag. Men vanligvis tar jeg litt fri om sommeren. Ikke i ukesvis, men en uke eller halvannen.

Hører du på musikk når du skriver? I så fall hva?

Ja, det gjør jeg. Stort sett. Ikke spør meg om hva jeg hører på, for det er så mye forskjellig. Jeg har spillelister med musikk til ulike typer arbeid. Jeg bruker det nokså aktivt i arbeidet. Det å skrive er jo en slags musikk i mine øyne – det er en rytme og det skal gå an å danse til litteraturen, uten at det er et en-til-en forhold mellom det man hører på og det man skriver. Ofte er det jo tvert i mot en sterk kontrast der.

Men når jeg er hardt inne i redigering av tekst, kan jeg ikke høre på musikk. Da må det være helt stille.

Sjekk også:
Jeg er forelsket i Motorpsycho, igjen
Motorpsycho på Rockefeller – De har alltid vært bra!