Intervju: Hans Kristian Nordin

«Hey man, you’re pretty darn good», sa Joe Bonamassa, en av verdens beste bluesgitarister, til Hans Kristian Nordin etter at de spilte sammen på en Meet & Greet session på Sentrum Scene i 2011.

Hans Kristian Nordin

 Tekst: Gunnar Vilberg / Foto: Privat

Hans Kristian er bare 16 år gammel, men har allerede rukket å etablere seg som en av Norges mest lovende bluesgitarister. Han debuterte som 12-åring på Herr Nilsen med den amerikanske blues-legenden og mentoren Stefan Grossman. Vi har tatt en prat med den unge gitaristen og Nordstrandsgutten.

Hei Hans Kristian. Hvordan ble interessen din for blues vekket?
Jeg er født i Virginia i sørstatene i USA, så litt kommer vel derfra. Jeg ble interessert i Blues gjennom en venn på barneskolen, men det var først etter en traumatisk opplevelse at jeg begynte å leve meg inn i det. Etter at vi flyttet til Oslo i 2009, hadde vi en svært kjedelig hendelse med en psykopatisk nabo som trengte seg inn i huset vårt og gikk amok. Han knakk faktisk el-gitaren min over hodet til moren min mens jeg så på. Jeg trodde at hun skulle dø, men hun klarte så vidt å beskytte seg med albuen. Han ble dømt til fengsel, men tiden etter var ekstremt vanskelig for meg. Det gjør noe med deg når du tror at moren din dør rett foran deg, og jeg var tross alt bare 11 år da det skjedde. Gitarspilling var det eneste som fikk de grusomme videoene jeg hadde i hodet til å slutte å spille. Stoppet jeg, så kom de tilbake. Musikken ble en slags terapi og det ble mye gitarspilling i den tiden. Blues er en følelsesladet musikkstil, så det passet egentlig at interessen for Blues ble vekket i en tid hvor jeg hadde mange følelser og var usikker.

Blues er som du selv sier nettopp følelser. Hva er viktig for deg å utrykke gjennom musikken?
Man får det til når andre føler det du selv føler når du spiller. Det er på en måte et budskap som skal frem, og da er det viktig at man er ekte. Man ser tydelig om noen er seg selv eller prøver å være noe de egentlig ikke er når de spiller. Man må være tro både mot seg selv og musikken.

Du er født og har studert i bluesens hjemland, USA. Er det noen forskjeller på norsk og amerikansk blues?
Det er mange ekstremt gode norske blues artister, men det er alltid litt rart å være på en konsert hvor de fremstår som amerikanere, synger på engelsk, men snakker norsk til publikum mellom sangene. For meg så opplever jeg dette som veldig rart, men bare for et øyeblikk. Så snart spillingen begynner så er de på en måte amerikanere igjen. Jeg kan vel ikke si at det er noen direkte forskjell mellom amerikansk og norsk blues, men det man skriver om vil variere basert på det man opplever fra den kulturen man kommer fra.

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

Har du selv noen favoritt artister?
Det er mange som har inspirert meg, men hva gjelder Blues og Blues Rock er Joe Bonamassa, Stevie Ray Vaughan, BB King, Derek Trucks, John Mayer noen av de mange inspirasjonene. Hva gjelder det som mange mener er ren Blues, altså fingerpicking Blues fra sørstatene, så er det Stefan Grossman, Mississippi John Hurt, Reverend Gary Davis, Blind Blake og Big Bill Broonzy. Ut av alle inspirasjoner så har Stefan Grossman blitt min mentor. Han hadde konsert her i Norge da jeg var 12 år. Jeg hadde deltatt på en workshop med ham i forkant av konserten, og han inviterte meg til å spille sammen med ham på scenen. Det var en fantastisk opplevelse og det var da jeg virkelig skjønte at det var musikker jeg ville bli. For meg så opplevde jeg det å stå på scenen som å være på et trygt og godt sted. Etter den tiden så har jeg spilt sammen med Grossman i England og USA og vi snakker sammen via Skype hver uke. Jeg fikk også anledning til å spille sammen med Joe Bonamassa, men det var bare i en kort tid under en Meet & Greet jeg hadde med ham før konserten han hadde på Sentrum Scene i Oslo i 2011. Da husker jeg at han sa, «Hey man, you’re pretty darn good!» Når nåtidens mest anerkjente blues rock gitarist i verden kommer med sånne ord  gjør det noe med selvtilliten og viljen til å øve enda mer.

Hva skal til for å bli en god bluesgitarist?
Selv om Blues er i prinsipp veldig enkelt fordi man kun pleier å spille over tre akkorder så er det mye kreativitet som skal til. Man kan lære andres soloer og sanger utenat, men der man lærer mest er med improvisasjon og sin egen kreativitet. Dette har med følelser å gjøre og du må få frem på gitaren det du føler.

Hvilke råd vil du gi til andre unge musikere?
La deg bli inspirert av mye musikk og ta inn så mye du kan. Det er alltid mer å lære så det er viktig at man er åpen til all musikk. Plutselig så kommer en liten jazz lick i en Blues sang som man kan bygge videre på. For de som spiller Blues og Blues Rock så er det spesielt viktig å improvisere mye. Det er gjennom improvisasjon at man blir kjent med hele gitaren, og når man plutselig står der på scenen og skal spille en solo lar du bare følelsene dine renne ut gjennom fingrene, men det er vanskelig å få til hvis man ikke har improvisert såpass mye at man kjenner hele gitaren. Man må øve mye, men hvis øving er et slit bør man kanskje finne en annen interesse. Det er klart man vil ha dårlige og frustrerende dager, men i bunn og grunn skal dette være morsomt.

Til sist Hans Kristian: Hva er planene og drømmene for framtiden?
Planen er å starte et band og ha konserter og fullføre musikklinjen på Foss VGS i Oslo der jeg begynte nå i høst. Deretter er planen enten å studere på Berklee College of Music i Boston (USA) eller reise rundt å spille, litt avhengig av hvordan det går. Jeg var på Berklees sommerprogram i år og det var helt fantastisk. Ser man på verdens beste musikere i dag så er det forbausende hvor mange kommer fra Berklee. Utdanning er viktig og Berklee ville vært en fantastisk mulighet hvor man også treffer mange talentfulle musikere. En musikkarriere er tøff. Man må jobbe hardt, men det vil alltid kreve en hel del flaks også. Jeg blir enten en fattig eller en rik musiker, men musiker skal jeg bli. Drømmen er selvsagt å kunne leve av det jeg elsker å gjøre.

Følg Hans Kristian på facebook her.

YouTube sitt forhåndsvisningsbilde

 

Under kan du lese intervjuet på engelsk.

«Hey man, you’re pretty darn good,» said Joe Bonamassa, one of the world’s best Blues guitarists, to Hans Kristian Nordin after they played together in a Meet & Greet session at Sentrum Scene in 2011.

Hans Kristian is only 16 years old but has already managed to establish himself as one of Norway’s most promising Blues guitarists. He made his debut at age 12 at Herr Nilsen with American Blues legend and mentor Stefan Grossman. We had a talk with the young guitarist and Nordstrand boy.

Hello Hans Kristian. How did your interest in Blues get awakened?
I was born in Virginia in the southern US, so I probably got a little of it from there. I became interested in Blues through a friend in elementary school, but it was only after a traumatic experience that I became immersed in it. After we moved to Oslo in 2009, we had a very unfortunate event with a psychotic neighbor who broke into our house and went crazy. He actually cracked my electric guitar over my mom’s head as I was witness to it all. I thought she was going to die, but she protected herself with her elbow. He was sentenced to prison, but the aftermath was extremely difficult for me. It does something to you when you think that your mother is going to die right in front of you, and I was after all only 11 years old when it happened. Guitar playing was the only thing that got those horrific videos to stop playing in my head. If I stopped playing, they would come back. The music became therapy for me, and I played a lot of guitar in that time. Blues is an emotional style of music, so it was quite appropriate that my interest in Blues was awakened during a time when I had many emotions and great uncertainty.

Blues is, as you say, about feelings. What is important for you to express through music?
You are successful when others feel the same things you are feeling when you play. It’s kind of a message you want to communicate so it is important to be genuine. When people play guitar, it is so easy to see if someone is being genuine or is trying to be something they really aren’t. You have to be true to both yourself and the music.

You were born and have studied in the United States, the home of Blues. Are there any differences between Norwegian and American Blues?
There are many extremely good Norwegian Blues artists, but it is always a little strange to be at a concert where they appear as Americans, sing in English but speak Norwegian to the audience between songs. For me, this is very strange, but only for a moment. Once they start playing, they in a way become Americans again. I can’t say that there is any real difference between American and Norwegian Blues, but what you write about will vary based on what experiences you have from the culture in which you live.

Do you have any favorite artists?
There are many people who have inspired me, but when it comes to Blues and Blues Rock it’s Joe Bonamassa, Stevie Ray Vaughan, BB King, Derek Trucks, John Mayer who are some of the many inspirations. As for what many believe to be pure Blues, fingerpicking Blues from the US South, it’s Stefan Grossman, Mississippi John Hurt, Reverend Gary Davis, Blind Blake and Big Bill Broonzy. Out of all the inspirations that I have, Stefan Grossman has become my mentor. He had a concert here in Norway when I was 12 years old. I had attended a workshop with him before the concert and he invited me to play with him on stage. It was a wonderful experience and that’s when I first realized that I wanted to be a musician. For me, it felt both good and safe to be on stage. Since that time I have played with Grossman in England and the United States, and we talk via Skype every week. I also had the opportunity to play with Joe Bonamassa, but that was only for a short time during a Meet & Greet I had with him before his concert at Sentrum Scene in Oslo in 2011. I remember that he said, «Hey man, you’re pretty darn good!» When today’s most acclaimed blues rock guitarist in the world comes with words like that, it has a positive impact on your confidence and willingness to practice even more.

What does it take to become a great Blues guitarist?
Even though Blues, in it’s most basic form with three chords, is very easy to play, there is so much creativity that goes into it. You can always learn other people’s solos and songs by heart, but where you learn the most is through improvisation and your own creativity. This has to do with feelings and you need to express through the guitar what you are feeling.

What advice would you give to other young musicians?
Let yourself be inspired by a lot of music and take in as much as you can. There is always more to learn so it is important to be open to all music. Suddenly you might hear a little Jazz lick in a Blues song that you can build on. For those who play Blues and Blues Rock, it is especially important to improvise a lot. It is through improvisation that you get to know the guitar inside and out and when you are suddenly standing there on stage and getting ready to solo you need to let your emotions flow through your fingers, but that is really difficult to do if you haven’t improvised so much that you know the whole guitar. You have to practice a lot, but if practice is a struggle you should perhaps find another interest. Sure, you will have bad and frustrating days, but basically this should be fun.

Finally Hans Kristian: What are your plans and dreams for the future?
The plan is to start a band and have concerts and complete high school Foss Performing Arts School where I began this fall. The plan is then to either study at Berklee College of Music in Boston (USA) or travel around playing, depending on how it goes. I was at Berklee’s Summer Program this year and it was amazing. If you look at the world’s best musicians today, it is mindboggling how many come from Berklee. Education is important and Berklee would be a great opportunity where you can also meet a lot of talented musicians. A music career is tough. You have to work hard, but it will always require a lot of luck too. I will either be a poor or a rich musician, but I will be a musician. The dream is of course to be able to live off of what I love to do.

Leave A Comment

Kontaktinfo

Arne Garborgs plass 4,
0179 Oslo
Tlf.: 23 43 29 22

Redaktør:
victor.josefsen@
kul.oslo.kommune.no

www.deichman.no

Åpningstider

Åpningstider sept. - mai:
Man - fre: 9 - 19
Lørdag: 10 - 16
Søndag: Stengt

Åpningstider juni - august:

Man - fre: 9 - 18
Lørdag: 11 - 15
Søndag: Stengt

Om musikkavdelingen

Avdelingen mottar henvendelser fra hele landet og er dermed en nasjonal ressurs, og er en del av et landsomfattende nettverk av musikkbiblioteker og -arkiver blant annet gjennom sin tilknytning til Norsk Musikkbibliotekforening.

Vi tilbyr

Musikkavdelingen tilbyr en stor samling med CD, DVD, noter og bøker, og bred kompetanse blant personalet. Samlingen inkluderer også materiale innen dans.

Utlån, reservering og levering av materiale er selvbetjent, noe som gjør oss enda mer tilgjengelig for de som ønsker hjelp til å finne frem i samlingen eller slå av en musikkprat!