Trodde det handlet om 93 prosent forelskelse

Stillbilde fra Wild Beasts´ video «Palace»

«Wild Beasts favner det styggeste og det vakreste. Gjerne samtidig.»

Konkluderte jeg med tilføyelsen skjønn kunst, i terningkast seks-anmeldelsen jeg skrev for GAFFA da det britiske bandet tidligere i år serverte verden «Present Tense». Den står fortsatt for meg som en av årets aller sterkeste utgivelser.

Nylig slapp de sin fjerde singel derfra. «Palace».

Ifølge teksten på premieren hos Noisey sier de selv at dette er «a song that we initially thought was at least 93% about love and exploring the body of a new lover».

Det vitner selvsagt ikke videoen om. Den er ikke helt uten sensualitet. Men den har like selvsagt, og tro mot bandets øvrige uttrykk, en ganske så annen ubehagelig form, satt som den er i en kjeller.

Den korsangeren, eller hva man skal kalle ham, kan jo for eksempel ikke være riktig god. Låta derimot. Den er nettopp det. God.

PS Og ganske malapropos. Mitt nære forhold til denne låten kan være preget at den er en av to jeg våkner til minst fem dager i uka.

Aslaug Olette Klausen er frilansjournalist og medieviter. Anmelder musikk for Spirit og Gaffa. Tilkallingsvikar i Journalisten, og skriver relativt fast for Ballade. Har vært blant annet medieovervåker og webkommunikatør. Skrev for musikkmagasinet Puls på slutten av 90-tallet.