Av: Stian Bjørnsson Hope Anmeldelser 12. desember 2014

Swell Maps – bølgetopper og bølgedaler

Navnet Swell Maps refererer til kartene surferene bruker til å måle intensiteten på bølgene, noe som i grunnen passer fint til Swell Maps uttrykk, som inneholder både bølgetopper og bølgedaler.

Swell Maps startet opp allerede i 1972, med brødreparet Nikki Sudden og Epic Soundtracks ved roret, to unge gutter på henholdsvis 17 og 13 år satt hjemme på rommet og spilte inn musikk sterkt inspirert av T. Rex og Can. Det tok imidlertid 7 år før de endelig greide å stable et velfungerende band på beina, og fant veien til studio for å spille inn debutalbumet A Trip to Marineville (1979).

Deler av låtmateriale på debuten til Swell Maps ble påbegynt under punkens høysommer 1977, og er helt klart preget av tidsåndens tre-greps estetikk, men de dro også veksel på støyrock og krautrockmesterne Can, noe som ikke var vanlig på den tiden. Både A Trip to Marineville og 2.-albumet Jane From Occupied Europe (1980,) kan i første omgang virke skisseaktig og uferdig. Enkelte låter varer i 7-8 minutter, og en kan nesten lure på om de bare satte på båndet og jammet avgårde uten mål og mening. Gutta i Swell Maps var angivelig ikke så glade i øve, men jeg er overbevist om at de godt visste hva de gjorde, se-hva-som-skjer taktikken funket jo fint for forbildene Can, og verden ville vært fattigere f.eks. uten deres Lost tapes.

Debutplata til Swell Maps er den mest tilgjengelige og umiddelbart lettest å like, men det er Jane From Occupied Europe som går av med seieren. Den krever mer av deg som lytter, og det er i overkant med 6 instrumentallåter her, men det er samtidig dette albumet som vokser mest for hver gang. De ulike lagene som ligger og vaker under uttrykket oppdages gradvis, og plutselig avdekkes f.eks. en saksofon langt bak i lydbildet, eller helt i front, som den elleville soloen på Let’s Buy a Bridge, en av mine favoritter. Saksofon var for øvrig lite populært i punkmiljøet, men etter hvert viste det seg at det ble mer og mer brukt blant post-punk/new wave folket, noe Magazine er et godt eksempel på.

Etter at Swell Maps la inn årene i 1980, dannet Nikki Sudden og Epic Soundtracks småningom gruppa Jacobites. Et streitere rockeband, med røttene godt plantet i mer tradisjonell rock ‘n roll à la The Rolling Stones og Faces. Sudden holdt liv i Jacobites i en eller annen form helt frem til 1998, og ga ut 5 album i alt, mens Soundtracks forlot gruppa etter kort tid, og ble med i australske Crime & The City Solution i 1985. Senere hadde begge brødrene en respektabel solokarriere, spesielt Nikki Sudden, som garantert opplevde en drøm gå i oppfyllelse når både Mick Taylor fra Stones, Ian Mclagan fra Faces bidro på albumet Treasure Island fra 2004.