Mirel Wagner: Ukas tips!
Før dagslyset tar deg.
Tekst: Stian Bjørnsson Hope / Foto: Aki Roukala
Sist fredag vant Mirel Wagner Nordic Music Prize for årets album i 2014. Hun slo favoritter som Lykke Li, Todd Terje og Iceage. Ikke et vondt ord om disse artistene, men det var svært gledelig at Wagner stakk av med prisen. When The Cellar Children See The Light of Day er et av de beste albumene fra i fjor (havnet på 5. plass på undertegnedes årets album liste) og fortjener absolutt å bli trukket frem i rampelyset.
Mirel Wagner, «hvem i huleste er det?», tenker du kanskje. Vel, de færreste har nok fått med seg hvem hun er, så du er i godt selskap i så tilfelle. Wagner ble født i Etiopia i 1987, men vokste opp i Espoo, Finland. Hun debuterte med det selvtitulerte albumet Mirel Wagner i 2011, men var en godt bevart hemmelighet før hun i fjor landet en avtale med det amerikanske plateselskapet Sub Pop Records.
Mirel Wagner sier selv at hun er opptatt av de gamle blues-musikerne fra 1920-30-tallet, som Robert Johnson og Charley Patton. Det er også lett å trekke parallell til Billie Holiday, Leonard Cohen, Patti Smith og Hope Sandoval fra Mazzy Star.
En annen opplagt referanse, når man lytter til When The Cellar Children See The Light of Day, er selvsagt Nick Cave og hans Murder Ballads. Der låtene til Cave ofte er en blanding av rå humor og over the top voldutsutgytelse er låtene til Wagner mer subtile. Mange av låtene handler om barn som går døden i møte. Det er ikke eksplisitt skildret med groteske detaljer, og det er åpenhet i både i tekst og musikk, likevel får man en anelse om hva som foregår, og det lover ofte ikke godt, ikke godt i det hele tatt.
Selve albumet er sparsommelig arrangert, litt slidegitar her, litt cello og piano der, men for det meste hører vi bare Wagners stemme, ofte hviskende, akkompagnert av hennes akustiske fingerspill. Uttrykket er hypnotiserende og passer godt til de mørke og grufulle temaene hun skisser opp.
Plata varer bare en halvtime, og hadde den vart lenger ville den risikert å bli ensformig. Sånn som den fremstår nå jager Wagner deg stille videre til hver låt og du er for involvert i historiene til at det noen gang blir kjedelig. Låtene hennes er som små fortellinger, og som alle gode fortellinger vil du vite hvordan det går til slutt.
For å få best utbytte av plata bør du høre på den i mørket, passer ikke den lyse vårtiden vi går inn i nå, så sett deg ned i kveld, finn frem tekstene, og synk ned i en grusomt vakker verden.
ps Allerede i 2011 tikket følgende tips fra Stefan Winther (tidligere Vixen, Spirit, Norway Rock Magazine, DJ m.m.) inn på mail til oss:
Dagens musikktips
Dere bør skrive om Mirel Wagner og ta inn albumet hennes! Hun er fra Etiopia, oppvokst i mørkeste Finland og spiller Mississippi-blues, og folk. Det er kun Mirel, hennes gitar, blues, Mississippi, folk… Helt fantastisk mørkt og genuint. Tror Mirel vil bli 2000-tallets store folk/blueskvinne. Enjoy!
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog
