Plateanmeldelse: Brinsley Schwarz – «Please Don’t Ever Change»
Brinsley Schwarz
«Please Don’t Ever Change» (1973)
United Artists
Paul McCartney var fan, men det førte ikke til suksess for Brinsley Schwarz. Et sjarmerende band jeg gjerne ville booket til min favorittpub. «Please Don’t Ever Change» er
kanskje ikke den første platen som nevnes når man snakker om Brinsley Schwarz, men er etter min mening like bra som «Nervous on the Road» fra 1972 og «New Favourites» fra 1974.
Platen er en samling av singler, konsertopptak og radioinnspillinger fra tidlig syttitall, som ble festet til vinyl på vei fra en pub til en annen. Bandet serverer en herlig blanding av funky r&b, soul, country og jordnær pop og rock. Brinsley Schwarz’ pubrock la grunnlaget for band som Dr. Feelgood, Ducks Deluxe og punken som skulle komme noen år senere.
Foruten sjefen Brinsley Schwarz besto bandet av den nå ikke helt ukjente bassisten og låtskriveren Nick Lowe, Ian Gomm på gitar, Bob Andrews på piano og Billy Rankin på trommer. Platen åpner med Gomms låt «Hooked on Love», som svinger som bare faen. Lowe serverer klassisk r&b i sangen «I Worry (About You Baby)». I tittellåten «Don’t Ever Change» hyller de Goffin & Kings låtskriverkunst. «Home in My Hand», skrevet av den glemte rockeren Ronnie Self, er en liveinnspilling fra Hope & Anchor som rister godt i god MC5-tradisjon.
«Play That Fast Thing» er pubrock på sitt beste, musikken er løs og ledig og det svinger som bare Jerry Lee. «Speedoo» er en opptempo doo wop-låt med koring og høy humorfaktor, og bandet er så samspilte at selv den mest stivbeinte hopper på dansegulvet.
Anmeldelsen er tidligere publisert på, Stavanger bibliotek og kulturhus
Tekst: Olav Nilsen
Du kan låne musikk av utøvere som er nevnt i saka, bare søk her
Sjekk også:
Albumanbefaling: The Pirates – Out of Their Skulls
Hit Me With Your Rhythm Stick – Ian & The Blockheads
Én kommentar til “Plateanmeldelse: Brinsley Schwarz – «Please Don’t Ever Change»”