Øya 2015 – Alt-J: Perfekt symbiose

Tekst: Rune Aas
Foto: Markus Thorsen

Kanskje ikke årets mest utadvente band på Øya-plakaten, men Alt-J vant publikum uansett.

Med et musikalsk uttrykk i skjæringspunktet mellom indiepop og kunstpop, er ikke Alt-J direkte det mest utadvendte bandet på årets Øya-plakat. Samtidig, på det som kanskje er et av de mest sprikende og eklektiske Øya-programmene på mange år, føles Alt-J som årets mest klassiske Øya-booking – alternativt, passe hipster-ish, men store nok til at de trygt kan plasseres på den største scenen.

For selv om deres siste album, fjorårets This Is All Yours ikke fikk like mye oppmerksomhet som debuten An Awesome Wave, er det liten tvil om at gjengen fra Leeds stiller med et solid låtmateriale å plukke fra på Øya denne fredagen. Og bandet leverer.

Artsy fartsy uttrykk til tross, det er noe universelt over låtmaterialet til Alt-J som gjør seg enda mer gjeldende live. Og publikum ser ut til å kose seg glugg i hjel. Det vugges og det danses blant rekkene, og selv om vokalist Joe Newman kommer med de vanlige «utenlandsk band på Øya»-klisjeene mellom låtene av typen «we love Norway» og «it’s such a beautiful festival», lar vi det passere og heller legger det til på sjarmkontoen.

Når de avslutter med «Breezeblocks», det nærmeste Alt-J kommer noe som kan kalles en hit, er det bare en bekreftelse på at Alt-J og Øyafestivalen 2015 er en bra match – en perfekt symbiose, om du vil.