Plateanmeldelse: Kevin Gates – «Islah»
Kevin Gates Gates -«Islah» (2016)
(Atlantic Records)
4 av 6
Kevin Gates var mildt sagt et frisk pust i hiphop da han begynte å lage leven med sine mixtapes for noen år siden. En gangsta og fengselsfugl på jakt etter kjærligheten, med en voldsom melodi-teft og en særegen stemme. Gatealbumet By Any Means (2013) var til tider glitrende og i intervjuer virket han som en ganske smart fyr, selv om man stusset litt da han til stadighet måtte understreke at han var veldig intelligent.
Men så kom fjoråret, der han gjorde så mye idiotisk at han gikk fra å være et friskt pust til å bli en internett-klovn. La meg nevne noen ting jeg kommer på uten å bruke Google: Under en konsert sparket han en kvinnelig fan hardt i brystet, han fortalte stolt at han hadde hatt et seksuelt forhold til kusina si, at han nekter å la barna sine vaksineres (alle type vaksiner), la ut flere tvilsomme Instagram-videoer (noe usjarmerende greier om at en dame burde gi en blowjob til hunden hans) og leverte konstant fjollete sitater i intervjuer.
At han er en løs kanon gjør jo fyren interessant, men i et nytt intervju med radiokanalen Power 105. 1 sitt populære program The Breakfast Club bekreftet han igjen at han bærer på mange dårlige holdninger. Holdninger han er stolt av. Han forteller usjenert om at hvis sønnen – som er ett og et halvt år – ikke oppfører seg, får han bank. Og snakker om at han ikke har noe problem med å slå damer. På toppen av dette stilte han opp i intervjuet med en opprullet topplue, sløyfe rundt halsen, hvit skjorte og noen supercorny briller. Han så ut som et gigantisk fjols.
Men holdninger og klesstil til side – endelig er hans offisielle debutalbum Islah (oppkalt etter datteren) ute. Den vellykte åpningslåta «Not the Only One» levner ingen tvil om at det unike musikalske talentet hans ikke har forduftet. Han er en mester på melodiske rap-flows og toneleiet forholder seg konstant til tonene i beaten. Tekstmessig fortsetter Gates i samme stil som tidligere. Mye handler om hans fortid som dopdealer og det er fortsatt interessant å høre på de detaljerte historiene. Resten av tekstene handler stort sett om damer og sex. På «The Truth» unnskylder han seg med at dama han sparket i brystet hadde fått to advarsler. Så hvis du skal på konsert med ham – vær forsiktig og lytt til advarslene som blir gitt.
«Hard For» er en vellykket pop-flørt der han kombinerer catchy melodier og gitar med en original kjærlighetserklæring («You’re the only one that my dick could get hard for»). Låta har også en liten dramatisert sekvens der han krangler med en dame, og han høres særdeles overbevisende ut når han under krangelen brøler «well, maybe I do!» Kanskje har han en fremtid som skuespiller?
Produksjonen er jevnt over fin, men albumet mangler skikkelige bangere. Kjente navn som Nic Nac, Nard & B, Drumma Boy og The Mekanics (ikke The Mekanix fra The Bay Area, men produsentene til blant annet Bryson Tiller og Meek Mill) møter mindre kjente navn som Rvssian, Mxllzy og IKENNA FuNkEn (For noen navn og skrivemåter!). Noen av de mest poppete låtene blir litt tannløse Nelly-kopier, og jeg savner kanskje et par beinharde låter for å få balanse i regnskapet. Det er ingen gjeste-artister på Islah, bortsett fra på den fine bonus-låta «Jam» (med R&B-all stars Trey Songz, Ty Dolla $ign og Jamie Foxx), men Gates klarer fint å holde på oppmerksomheten min.
Her kan du søke etter og låne musikk, bøker, tegneserier og noter i Deichmans katalog
