Av: Victor Josefsen Intervjuer 8. juni 2016

Youth Pictures of Florence Henderson – 5 om bøker og musikk

Youth Pictures of Florence Henderson spiller Sandermosen Emofestival. Foto over: Erlend Laanke Solbu

Til å være et av landets beste postrockband da de debuterte med det fortsatt brillefine albumet «Unnoticeable in a Tiny Town, Invisible in the City» viste Youth Pictures of Florence Henderson at de fortsatt skriver magiske låter med EP’en «Small Changes We Hardly Notice» i 2012. EP’en er nok et eksempel på dreiningen deres vekk fra postrock og mer mot midwest emo. Så hva passer vel bedre enn at YPOF spiller på Sandermosen Emofestival som ønsker å rette et fokus på mishandlingen av emo-sjangeren de siste 15 årene, og kan love et miljø fritt for selvskadere med lang farget pannelugg og nagleklær. Bare god stemning og eksepsjonelt god musikk som fortjener et større publikum, så ta turen! Men først, YPOFH-trommis og How is Annie-grunnlegger Morten Andre Samdal i vår intervjuserie: 5 om bøker og musikk.

1)Hva er det siste du leste?

Fernando Pessoa – Uroens bok. Fordi den ble anbefalt av hedersmann Christian Kjelstrup. Et unikt verk alle burde lese.

2) Hvilken bok ville du laget soundtrack til, og hvorfor? hvordan skulle det vært?

Død på kreditt av Céline, fordi den er koko på en bra måte. Stilen måtte ha blitt frenetisk feberfantaserende skrikete emo.

3) Hva er din favorittbok?

Mange kandidater, men Den lille prinsen har alltid stått seg gjennom tykt og tynt.

4) Hva er ditt favorittalbum?

Christie Front Drive – S/T (Stereo sound)

5) Hvis du skulle startet et band med en forfatter, hvilken ville det vært?

Jo Nesbø. Da kunne vi endelig fått laget noen hits.