Musikkvideo: Terje Nicolaisen – «Saturday Painter»

Tekst: Bent Inge Hvitstein / Foto: Privat

Terje Nicolaisen er først og fremst kunstner, dernest musiker. Det merkes når du ser musikkvideoen til låten «Saturday Painter», og da ikke ment i positiv forstand. Først må jeg derfor komme med en vennlig advarsel: hvis du blir lett svimmel, bør du ikke se denne videoen.

Noe som bringer meg til neste punkt: hva er den kunstneriske verdien i en musikkvideo der kameraet snurrer konstant rundt i et rom i rask hastighet gjennom nesten hele låten? Jeg ser den ikke. Alt det bidrar til er å gjøre videoen umulig å se på. Kanskje er det jeg som er ekstra sensitiv, men en musikkvideo bør ha et minstekrav at den er mulig å se fra ende til annen. Ubehagelige elementer og sterke scener er langt å foretrekke fremfor en ufrivillig tur med en karusell. Jo da, det er en slags utvikling, ved at vi følger dagen og de ulike fargespektrene som rommet og dets inventar fylles med. Men et mulig budskap i en musikkvideo forsvinner når du ikke kan se det.

Hva så med musikken? Når jeg tok bort videobildet fungerte låten greit. Nicolaisen har en ok stemme, og det er rutinerte musikere med på laget. Blant annet har Petter Pogo både vært produsent og traktert bass og gitar. Det er likevel ikke så mye originalitet å spore her. Låten forsvinner raskt ut av hodet, uten at det i ettertid har dukket opp noe behov for å sette den på igjen. Inntrykket av musikken kan selvsagt ha blitt preget av frustrasjonen over videoen. Den tiltrekker seg så mye negativ oppmerksomhet at det blir vanskelig å konsentrere seg om selve musikkopplevelsen.

Konklusjon: lytt til låten først, og gjør deg opp en mening om den uavhengig av musikkvideoen. Den er på eget ansvar.