Øya 2016 – Vant

Opp gjennom årene har øyafestivalen vært flinke til å booke de unge lovende artistene, og 2016 er intet unntak. Engelske Vant faller i kategorien morgendagens helter. Et ungt band som landet den store feite platekontrakten og bruker ungdomstiden på å reise rundt og spille fengende gitar rock 

 Tekst: Asle Tangen
Foto: Johannes Granseth

For å gi dere en kort oppdatering: Vant startet i 2014 av vokalist og gitarist Mattie Vant. Ble labelbrødre med Coldplay og Blur i Parlophone records i 2015, og  debutalbumet er ventet i løpet av året. Så biografien er forholdsvis kort, men sommeren brukes til å spille på seg selvtillit, og onsdag 10. august var det Øya sin tur.

Vant spilte på Vindfruen kl. 15.55, noe som helt tydelig var litt tidlig for Øyapublikummet. Det var mange som hadde tatt turen innom, men i ekte skandinavisk «ølen har ikke helt satt seg enda så jeg steller meg her i bakgrunnen så jeg ikke er i veien for noen» ånd samlet mesteparten av publikum seg rundt lydmikseren. Det skal sies at sola titta frem et kort øyeblikk når Vant gikk på scenen noe som gjør at nordboere automatisk steller seg i sola for å fylle på D-vitamin lagrene. Men dét er ikke godt å vite for fire unge gutter fra England. De prøvde gjentatte ganger å få publikum frem til scenen uten å lykkes. Jeg beklager Vant, men her må jeg nok bruke «it`s not you, it`s me» rutinen.

Vant låter som et grungeband og et punkband kjørt gjennom et britrock filter. Med «verden suger, er det verdt det…»attityden til grungen, drivet til punken krydret med litt britisk  skrangel låter Vant meget bra. Mattie Vant er en habil vokalist med en god sans for fengende melodier. Selv om de fleste låtene er ukjente for undertegnede tar jeg meg selv i å gå og nynne på noen av hookene i ettertid, og det er et godt tegn. Jeg har lyst til og høre mer! Vant leverte tre kvarter med engasjement og fengende britisk punkrock, og ved de to siste sangene så det ut til at Mattie Vants gjentatte oppfordringer til å trekke frem mot scenen funket, «Okey da!, siden det er de to siste sangene…». Dette medførte at kl 16.35  onsdag ettermiddag fikk vi endelig sett noen hender i været og litt skikkelig festivalstemning foran Vindfruen. Mattie Vant takket med å ta med seg gitaren og mikrofonen og synge siste låt midt i publikum noe de satte pris på og stemningen økte et ekstra hakk. Vant er et band for fremtiden og leverte et bra sett på Øya. Jeg blir ikke overrasket om vi ser de på Øya igjen om noen år!