Min platesamling: Kristopher Schau

For et par måneder siden tok vi kontakt med Kristopher Schau angående spalten Min platesamling. Han likte spørsmålene og ville være med. Schau er en travel mann med ørten podcaster, band, radio, TV-programmer og bøker gående hele tiden, så vi skjønte at det kunne ta tid for ham å besvare 22 spørsmål som man ikke kan svare ja/nei på. Derfor var det en lykkens dag da Schau forleden ringte for å fortelle at toalettet hans hadde knelt og at han satt hjemme og ventet på rørleggere og dermed fikk tid til å besvare spørsmålene.

 Av: Lars Junge

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?

– Det pinligste er vel alt som fremdeles er i plasten uhørt. Skammer meg litt over det, altså. Vil jo ikke være en sånn som kjøper for å kjøpe, men akkurat samleskiver er det så vanskelig å holde seg unna. Ligger vel en 25-30 sånne akkurat nå og skriker mot meg fra hylla.

2. Hva var ditt første «kognitive» platekjøp?

– Hmmm, det første kjøpt for egne penger var Marius Müllers «Den Du Veit» på kassett i 1981, men det var nok ikke så mye «valgt» som «tvunget». Vi var på leirskole med klassen, og lærerinna til den andre klassen (fra en annen skole) var mora til Marius Müller og hun hadde med seg masse kassetter som hun solgte. Husker den kosta meg 10 kroner og at jeg fikk med en button.

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– Skulle ønske jeg kunne si at det var den eller den skiva som gjorde det, men det er jo ikke sånn. Det føles som om det har vært ganske manisk hele veien. Fra platene til Trond Viggo da jeg gikk på barneskolen, via den kassetten til Marius Müller og frem til det fullstendig eksploderte rundt 9de klasse. Da fikk jeg meg jobb etter skoletid på et lager som pakka språkkurs, og sjefen på lageret (Bjørn Luka) hadde alltid med seg kassetter han hadde kopiert til meg. Mye Paisley Underground, Roky Erickson etc. Det var vel også da jeg begynte å kjøpe blader som Bucketfull of Brains og Ptolemaic Terrascope. Også kom jo Rockshop på Aker Brygge etter hvert, og da gikk det jo fullstendig av skaftet.

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – i samlingen din?

– Det der forandrer seg jo hele tida, men akkurat nå er jeg ganske fascinert av hvor mye Depeche Modes «Black Celebration» tydeligvis har betydd for meg. Hørte jo den fullstendig i hjel da den kom, og når jeg hører på den nå så er det helt skummelt hvor mye jeg (ubevisst) har stjælt derfra. Både tekstlig, men ikke minst musikalsk. Stemmeleiet til Gahan ligger ganske nærme mitt, så det var lett å synge med til. Sang jo den skiva ihjæl for meg sjøl på slutten av 80-tallet, så kanskje den? Eller «Destroy Oh Boy» med New Bomb Turks kanskje, sånn rent lydmessig?

5. Har du noen komplette discografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist?

-Mange. Ikke bare band, men også plateselskap. Blei sånn en periode, at man måtte ha alt. Fant mye gøy på den måten, men det blei jo dyrt.

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos? Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– Alfabetisk på vinylen. CD’ene har av plasshensyn blitt forvist til kjelleren eller forsøkt solgt. Riktignok etter først å ha blitt kopiert over på Ipod, PC og eksterne harddisker.

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– Det er akkurat derfor jeg har kopiert over alt jeg har digitalt! Fire ganger i året tar jeg backup av den digitale samlinga. Den ene harddisken legger jeg i en skuff hjemme, den andre oppe hos foreldra mine. Skulle det f.eks. brenne så må det brenne to steder på likt for at ting skal gå ordentlig galt. I tillegg så forlater jeg ALDRI leiligheten uten å ha med iPod’en. Den er helt på bristepunktet nå hva angår mengde, så forhåpentligvis tar noen til fornuften og får laga en 300GB variant snart. Jeg nekter å tro at det bare er meg som har det sånn, så dette er nødt til å skje i løpet av kort tid.

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag? Strømming, vinyl, CD?

– Streaming. Jeg liker å høre på musikk når jeg er ute og går. Har uansett aldri vært noen lydfreak så kvaliteten er mer enn god nok for meg. De tinga jeg hører på for tida er dessuten så lurvete i produksjonen at det ikke gjør noen forskjell.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

– Nei. Jeg hører på musikk i nåtid, og følelsene det måtte skape relaterer seg kun til her og nå. Det var ikke sånn før, men sånn har det blitt.

10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig)

– Hadde vært lettere med genre, men om jeg bare må velge 3 enkeltlåter, så er dette de første jeg kommer på. Overraskende like synes jeg de er òg.
Spin Doctors – Two Princes
Queens of the Stone Age – No One Knows
System of a Down – Chop Suey!

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– Synd å si det, men jeg sliter med å sette på Jokke & Valentinerne lenger, altså. Det skjer liksom ikke noe «nytt» eller «gøy» hvis jeg går dit igjen. Da er det et større kick å finne noe nytt der ute. Bra skiver og alt det der, men det er ikke noe jeg setter på hjemme.

12 .Om du måtte velge et (musikalsk) tiår, hvilket?

– 90-tallet. Med alt det som foregikk på f.eks. Crypt Records (New Bomb Turks etc.) og Oslorocken som poppa opp, så er det i hvert fall det tiåret som føles viktigst for meg. Og egentlig det vi er inne i nå. Har aldri funnet mere nytt og gøy enn det jeg har gjort de siste 5 åra, så 10-tallet er også helt der oppe. Pussig nok.

13. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band- og hvorfor?

– Liker hverken Rush, Police, Led Zeppelin, Prince eller Kraftwerk, så her er det mye å ta av. 50 andre jeg kunne nevnt, men disse poppa opp i huet først.

14. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se?

– Masse, men like interessant er nesten hvilke band jeg ikke vet om jeg har sett. Husker for eksempel ikke om jeg fikk med meg Anal Babes på Rockall eller ikke og sånt irriterer meg. Festen kom litt i fokus de åra der, så det er mye mulig jeg var på en god del ting som jeg rett og slett bare har glemt. Til og med Astroburger er jeg usikker på om jeg har sett. Klart, de finnes vel enda så der er ikke alt håp ute.

15. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Jeg har blitt så ille glad i «random»-funskjonen på iPod’en, og så lar jeg heller verden bestemme. Jeg må først komme meg ut på gata, det funker ikke å sette på i gangen hjemme, og så er det å trykke «play». Det blir mye skipping det første minuttet, men så dukker det alltid opp et eller annet som sier «ah, det er en SÅNN dag». I forrige uke så husker jeg det viste seg å være en Fu Manchu dag sånn helt ute av det blå. Hadde jo aldri endt opp der om det hadde vært et bevisst valg, så sånt er gøy.

16. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– Mye sånt har jo med kontekst å gjøre, føler jeg. Dylan gir meg lite, men jeg skjønner jo at det betød masse for folk der og da. Samme med Velvet Underground. Første gangen jeg derimot ble ordentlig forbanna over at noe ble kalt «mesterverk» var nok på mottagelsen av U2s «Achtung Baby». Der hagla jo sekserne på noe som jeg fremdeles mener bare er drit.

17. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– Å, fy faen der ER det så mye. Mest sjutommere riktignok. Har et eget worddokument dedikert singler jeg ønsker meg, men den lista er så lang, og ikke minst dyr, at det bare er deprimerende. Mesteparten er garasjerock fra 60-tallet, så spesielt originalt er det dessverre ikke.

18. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

– La meg heller ta den billigste sjeldne plata jeg har kjøpt. Dette var da det var en eller annen brukthandel for vinyl enten i, eller ved, bygget der Sentrum Scene ligger. Ganske musikksnobbete atmosfære, men jævlig mye seconhand skiver. Dette var på et tidspunkt i livet jeg synes det var på sitt mest gøyale å finne dårlige eller komiske ting som jeg kunne dra med meg opp på radioen til Kvegpels. I singelkassene der inne fant jeg i hvert fall en white label sjutommer uten noe info, og spurte personalet hva de skulle ha for den. De lurte på hva som var på’n, og jeg sa at det måtte da de vite som solgte den, noe de ikke gjorde. Til slutt kjøpte jeg den uhørt for 20 kroner, og ba dem sette den på i butikken. Det viste seg å være noe av den aller, aller dølleste funken som noensinne kan ha blitt laga, og var bare å pælme umiddelbart. Dette synes de bak kassen var kostelig og mente jeg fikk som fortjent. Et par minutter seinere fant jeg enda en white label. 12 tommer denne gangen. Den skulle de ha 30 kroner for. 30 kroner og masse spydigheter fra bak kassa. Jeg kjøpe den allikevel, og fikk den satt på over anlegget. Det var testpressinga på «Før var det morsomt med sne» med deLillos.. Husker at de tilbød å kjøpe den tilbake for 500 kroner, men at jeg nekta.

19. Hva setter du på søndag formiddag?

– Ingenting. Da leser jeg avisa. Klarer ikke lese og høre på musikk samtidig, desverre.

20. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?

– Den siste til Steve Adamyk Band, «Graceland». Neste ut er forhåpentligvis bergenserne i The Wednesday Knights. Det lille jeg har hørt låter helt fantastisk synes jeg. Håper den kommer snart.

21. Hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?

– Aldri. Da må det jeg har først gå i stykker.

22. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

– Akkurat det der er noe av det rareste nå synes jeg. Med alt av blogger som finnes der ute, og så klarer jeg ikke finne en eneste en som føles perfekt for meg. Har spurt folk om hjelp, men det virker som det meste foregår i lukkede grupper på Facebook. Altså et sted jeg ikke er, så det der er vrient. Ønsker man å grafse i gammalt så finnes det jo masse, men jeg vil ha et forum for nye ting og nye band, og der er det ganske brakt akkurat nå. Banana Magazine er nok det eneste jeg føler er spot-on, men det er jo et helvete å få tak i de fysiske eksemplarene. Det viktigste nå føler jeg er å gå inn på https://peterblacksolo.com hver eneste dag og høre på hva Blackie har laget siste døgn. Meget imponerende opplegg.

 

Foto: bilde fra krisemoete instagram. Ettersom Schau ikke sendte ved noe bilde, ble det opp til oss å finne noe vi kunne bruke. En av våre medarbeidere, Anette Jensen, foreslo dette bildet, nesten før vi rakk å spørre.»

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

Les også:

Min platesamling: Sverre Knudsen

Min platesamling: Julie Forchhammer

Min platesamling: Pedro Carmona-Alvarez

Min platesamling: Tord Krogtoft

Min platesamling: Jacob Krogvold

Min platesamling: Kari Slaatsveen

Min platesamling: Frode Grytten

Min platesamling: Bård Torgersen

Min platesamling: Asbjørn Slettemark

Min platesamling: Tore Renberg

 

Sjekk også:

Plateanmeldelse: The Dogs – Swamp Gospel Promises

Låtanbefaling: The Dogs – Are You With Him Now

The Dogs: Armed and Fairly Well Equipped

Plateanmeldelse: The Terrifieds – «Three Hares»

EP-anbefaling: The Terrifieds – Let’s Fart On Girls

Det sorte på biblioteket… eller 11 musikalske øyeblikk med «black» i fokus (Depeche Mode)
Det sorte på biblioteket II… Depeche Modes mørke høydepunkt av et album…
Art Imitating Art: Depeche Mode – New Life
Dansbar klubbsynth fra det bekmørke åttitall med referanser til Depeche Mode
I 1986 kom en trio av store album for meg, Depeche Modes «Black Celebration»… (Tore Renberg)
Spe på med mye kraft fra Ministry og jevn ut røra med melodi fra Kraftwerk, Depeche Mode
”Nightflies” sender tankene til Talk Talk og Depeche Mode
A Broken Frame – Depeche Mode
Inn med Dave Gahan, ut med Mark Lanegan
VCMG

Bokanbefaling: deLillos – Komplett
Øya 2015 – deLillos
Hva skal vi putte på plateomslaget da? deLillos – Hjernen er alene
Lars Lillo-Stenberg om nostalgi, melankoli, naivisme og Munchs kunsterskap
Trøsten i det triste
Punx! Nå også på vinyl

13th Floor Elevators – Easter Everywhere
Roky Erickson – The Evil One (Five Symbols)
Jeg tenker på Roky Erickson, tidlig Dr. John (Gris-Gris), Captain Beefheart og primitiv folkemusikk når jeg spiller platen
Minutemen spilte coverversjon av Roky Erickson

Kul mixtape laget av David Gurrik, primus motor i de legendariske deathpunkerne Anal Babes
The Good the Bad and the Zugly – Intervju
De som på 80-90-tallet saumfarte vinylsjapper på leting etter nye Anal Babes/Turbonegro-singler

Lou Reed er død
Morrissey med Lou Reed-hyllest
Litteratur i musikken – The Velvet Undergrounds Venus in Furs
The Velvet Underground : Peel Slowly and See

Astroburger – Lightyears Behind
Jeg hørte den låta først med det norske bandet Astroburger
Kvegpels – Astroburger
Sweden sender i tillegg tankene tilbake til norske favorittband, som Astroburger
Astroburger trekker veksel på 13th Floor Elevators såvel som Teenage Fanclub

Marius Müller var blant mine tidlige fornuftige innkjøp
I lykkelig flankering med gitarlegende Marius Müller

Kyuss inspirerte Fu Manchu

Trond Viggos elleville Bee Gees pastisj med falsk latter

Paisley Underground scenen på 1980-tallet; Boks(e)mat Utstilling

«She Fucks Me» er gitt ut på samme label som New Bomb Turks mfl.