Av: Victor Josefsen Anmeldelser 21. desember 2016

Deichman: Årets album 2016

Julebilde blogg topp ti

Her er årsoppsummeringen fra oss! God Jul og Godt Nyttår!

ÅRETS BESTE 2016 (Victor Josefsen, redaktør)

NORSKE ALBUM:

1. Årabrot – The Gospel
Årabrot er på utsiden av alt annet. Det er Årabrot og alle de andre.

2. Misty Coast – Misty Coast»
Jeg har fått samme forhold til The Dogs som jeg hadde (har) til norske garasjerockband som The Cosmic Dropouts, The Lust-O-Rama, Peau De Peche osv. Kristopher Schau lager, sammen med The Dogs, den beste musikken etter fylte 4o. Det er håp for oss alle.

3. Sweden – Oh, Dusty
På den forrige plata «Sixes & Sevens» lyder Sweden tidvis som en norsk hybrid av Teenage Fanclub og Velvet Crush, innkapslet i et svensk powerpop-sound. På «Oh, Dusty» gjenskaper de tidvis ånden til band som Hüsker Dü og Buffalo Tom, og lykkes med det, og svøper det hele inn i deres egen svenske 90-tallsinspirerte powerpop-pakning.

4. The Loch Ness Mouse – The Loch Ness Mouse
Nå er det full fokus på anglofil 80-talls pop. The Loch Ness Mouse har lagt Prefab Sprout under mikroskopet denne gangen. Selv om soundet har en 80-talls flørt gående, er uttrykket likevel tidløst. Dette er en plate som kommer til å stå seg godt i årene som kommer.

5. The Megaphonic Thrift + – Få meg til verden i tide
Denne gangen synger de på klingende sløvt bergensk, noe som kler musikken overraskende godt. «Hendene» (omtalt tidligere), «De gale» og «Pilene» er låter som krever en slitesterk repeatknapp.

6. Label – Oslo So Slow
Bak det litt intetsigende navnet Label skjuler det seg en gjeng med musikere som har nettverket i orden. Det kryr av teknisk begavede band, men de fleste mangler *gode* låter. Det gjør ikke Label. «Oslo So Slow» er nok en sterk pop-utgivelse i et usedvanlig sterkt norsk plateår.

7. Heyerdahl – A Su Can Panther
Heyerdahl består av medlemmer fra Beezewax, Hiawata! og Snasen. «A Su Can Panther» er oppfølgeralbumet til den kritikerroste debuten “Øen” (2013). Kenneth Ishak (mest kjent fra Beezewax) er en flittig bie med fjøksen konsept i luften til enhver tid. «A Su Can Panther» er pur pop i sin reneste form. Det låter widescreen. Et superhyggelig gjenhør med et originalt og velspillende band.

8. Sofi Lofi – Buried
Sofi Lofi er historien om jenta som ble et band. Mette Sofie Breddam, fra solide Le Corbeau, tok navnet da hun gikk solo. Første låt ut er «Devil’s Hand». Klassisk Sonic Youth. Du kan skyve bandet fra deg og fnyse: copycats. Eller du kan se det som en ære på vegne av originalen. Gjør du det siste, vil du kanskje høre at det ikke var så enkelt som førsteinntrykket tilsa. Sofi Lofi er seg selv.

9. Hilma Nikolaisen – Puzzler
Hilma Nikolaisen, denne høyreiste, ikoniske damen med lang fartstid som bassist i gode band som Serena Maneesh og The Loch Ness Mouse, har nå endelig fått lage sitt eget album. Cluet med hele denne platen, i den grad man kan kalle det et konsept, så må det bli at Hilma Nikolaisen leker seg i forskjellige tiår, enten det er 60-, 70-, 80-, 90- tallet – men med 2016 briller.

10. Pyke – Detox
Låtene er ganske så foresgjort oppbygd, og svinger fra drømmende melodiske stemninger til det monumentale. Pyke lyder ikke ensartet der de balanserer mellom det konvensjonelle og utforskende, det skjer en god del spennende saker i komposisjonene. Jeg savner meloditeften til band som Beach House, og soundet som sådan blir en smule cleant over et helt album, men Pyke får et stort pluss i boka mi for utforskningstrangen.

Bonus. Sauropod – Roaring At The Storm
Sauropod spiller kompleks, men catchy rock i samme gate som Pixies. I likhet med Pixies, er Nirvana heller ikke en fjern referanse når man skal beskrive musikken til debutantene Sauropod, sjekk “Winter Song”. Samme 90-tallssjarme, samme høyt/lavt-dynamikk, catchy låter med popelementer i bunn. Dog, litt uferdig, men Sauropod har stort potensiale.

Boblere:

The Switch – The Switch Album
Electric Eye – Different Sun
Snøskred – Empty House
Motorpsycho – Here Be Monsters
The Wednesday Knights – My Problem is You

Bonus. Mayflower Madame – Observed in a Dream

ÅRETS BESTE NORSKE SAMLEALBUM:

The Tables – The Greatest Adventures 1988-2003
The Tables er noe av det fineste og mest geniale norsk musikk har fostret, står det pressekrivet. Enig. The Tables kanskje mitt aller største norske favorittband. Jeg kommer tilbake til både The Tables og denne samleren over nyttår.

ÅRETS BESTE NORSKE REUTGIVELSE:

Death By Unga Bunga – Juvenile Jungle
Death By Unga Bunga spiller her old school garasjerock slik den ble spilt på 60-tallet, som på den ypperlige Back From the Grave-serien. Og er du f.eks. fan av Billy Childish’ Thee Headcoats, Thee Mighty Caesars og The Milkshakes, er det bare å slå til.

NORSKE EP-ER:

1. The Terrifieds – Three Hares
Powerpop er en enkel sjanger, men samtidig vanskelig. Du ikke trenger å være gitarvirtuos for å spille powerpop, det holder med noen få grep. Selv om formelen i utgangspunktet er grei skuring, er det likevel ikke så lett «å få snøret i bånn». Det gjelder å få maksimalt ut sjangeren, og dét har The Terrifieds klart denne gang.

2. Lindstrøm –Windings EP
På «Windings» bryter Lindstrøm ikke mye med tidligere vinneroppskrift annet enn at BPM’en kanskje er skrudd opp noen hakk. Det er elegant som f… og ethvert etablissement som har på denne musikken vil fremstå som mer smakfulle og hippe enn de faktisk er.

3. High Tone Low – Jamboree
«101» består av deilige små gitarriff med litt ekstra fuzz på enkelte partier. «Bells» gir innledningsvis assosiasjoner til «Baba O’Riley», før den gir stafettpinnen videre til en kraftfull tonevrengende gitar. «Rewind» er en instrumental i synthpopens tegn, mens «Hungry» spinner videre på deler av det gitartrøkket «101» inneholder. Totalt viser de fire låtene et fint spenn, med en tydelig utvikling i energinivået.

4. Family Values – Time Stands Still
I fjor kom Caddys utsøkte «The Better End» og Løchstøers fine EP. Og tidligere i år dukket jammen The Loch Ness Mouse opp med engelsk pop av fineste sort på den selvtitulerte skiva «The Loch Ness Mouse». Så var det tid for mer pop med en dæsj power, denne gang fra Oslobandet Family Values.

5. Beezewax – Out Of The Window
I denne bloggen «hauser» vi stadig opp» nye utøvere der superlativene noen ganger løper løpsk, med rette, for så langt har 2016 vært et særdeles sterkt år for ny norsk musikk. Erfaring er ofte underkjent innen pop/rock, noe utøvere som Beezewax gjør noe med. De holder formen ved like.

6. Undergrünnen – Ørkesløs Fryd
«Ørkesløs Fryd EP» er kun tre låter lang (på streamingtjenester finnes det en versjon som inkluderer fire remixer av tidligere låter), men det er ti vel anvendte minutter av livet ditt. Ti minutter som raskt kan bli både femti og hundre, for denne lille EP’en egner seg godt til repetisjoner.

7. The Hallway – Vestad
The Hallway er det nye bandet til Simen Schikulski (Team Me, Aristillus, Two Pines Mall). Vi snakker iørefallende indierock av den fengende sorten her. Veldig amerikansk. Vanskelig å mislike.

8. Panda Panda – Millions
EP’en består av fire låter: “New Friends”, “Halcyon Years”, “Why Are You Still Here?” og “Fuels” som alle er smidd over samme iørefallende lest. Smørmyk shoegaze med deilige synther og kompleks struktur. Hjerne og hjerte får like mye.

9. Amber Clouds – Amber Clouds
EP’en vitner om et band som spiller myk drømmerock med sjarmerende småsure gitarer og et kvart bein innenfor shoegaze. Rytmer og riff det er lett å bli avhengig av.

10. Rabagast – Rabagast
Utgangspunktet er energisk rock på garasjenivå, men de viser god evne til å variere uttrykket på de fire låtene på debuten.

NORSKE LÅTER:

1. Årabrot – «The Gospel»
2. The Megaphonic Thrift + – «Hendene»
3. Spielbergs – «Ghost Boy»
4. Young Dreams – «Of the City»
5. Heyerdahl – «Colossus»
6. The Dogs – «You Never Loved Me At All»
7. Sweden – «Stockholm»
8. Hiawata! – «Moonlight»
9. Beachheads – «Moment of Truth»
10. Misty Coast – «Funny World»
11. The Wednesday Knights – My Problem is You»
12. Dunderhonning – «Nedslitt bygård»
13. Leonov – «Eucharist»
14. Pyke – «Close»
15. Label – «Jenny James»
16. Sauropod – «Winter Song»
17. The Switch – «Girlfriend Material»
18. Run Dog Run – «Clara Woo»
19. Koo Koo Kitchen – «We Took A Ride»
20.The Modern Times – «Keyholes and Birds»

Boblere:

Killer Kid Mozart – «Closure»
Inge Bremnes – «Ikaros»
Mayflower Madame – «Weightless»

UTENLANDSKE ALBUM:

1. Radiohead – A Moon Shaped Pool
2. David Bowie – Blackstar
3. The Radio Dept. – Running Out of Love
4. Car Seat Headrest – Teens of Denial
5. Savages – Adore Life
6. Iggy Pop – Post Pop Depression
7. Suede – Night Thoughts
8. Teenage Fanclub – Here
9. Okkervil River – Away
10. PJ Harvey – The Hope Six Demolition Program

UTENLANDSKE LÅTER:

1. Radiohead – «Burn the Witch»
2. The Radio Dept. – «Swedish Guns»
3. Car Seat Headrest – «Drunk Drivers/Killer Whales»
4. Iggy Pop – «Gardenia»
5. Underworld – «I Exhale»

ÅRETS FAVORITTER (Stian B. Hope, redaksjon)

Det har vært et tungt år for populærmusikken, storheter som David Bowie, Leonard Cohen, Prince, Glenn Frey, Merle Haggard, Guy Clark, Paul Kantner, Keith Emerson, Greg Lake, Scotty Moore, Alan Vega, Leon Russell, Sharon Jones og Mose Allison har alle gått bort i løpet av 2016. Vi holder pusten og håper flere ikke bukker under før året er omme.

Livet går imidlertid videre, musikken holder oss levende, og vi gleder oss over at det tross alt har kommet ut mange strålende plateutgivelser. Favoritt jazzmann Paal Nilssen-Love blir som vanlig godt ivaretatt hos kollega Thor Arne, sjekk ut her. Mine favoritter ellers i år har vært:

INTERNASJONALE:

1) Nick Cave & The Bad Seeds – Skeleton Tree

Sist Nick Cave ga ut plate, Push The Sky Away i 2013, havnet han også på 1. plass på listen min. Årets album er enda bedre. Han bygger videre på det elektroniske og dronede lydbildet fra sist, med sparsommelig gitarer og piano. Halve albumet var gjort ferdig før sønnen Arthur tragisk døde i en ulykke i fjor, men Cave beit tennene sammen og fullførte resten i en slags bearbeidelses prosess. Han nevner aldri sønnens navn direkte, men strofer som «You fell from the sky/Crash-landed in a field near the River Adur» levner liten tvil om hvem han snakker om. Skeleton Tree er sterkt, intenst, rystende og vakkert.

Les også: Nick Cave – One More Time With Feeling

2) David Bowie – Blackstar

Fredag 8. januar slapp David Bowie Blackstar, mandag morgen 11. januar kom den triste nyheten om at han var død. Bowie hadde vært syk i et års tid, men få visste om det. Plutselig ga setningen «Look up here/ I’m in heaven» en større mening. En del trodde at Blackstar kom til å blir et jazzalbum, siden han hadde fått med seg saksofonist Donny McCaslin, men Bowie hadde selv spilt saksofon fra tidlig 70-tall, så det var ingenting å frykte. Blackstar er på høyden med det beste han lagde fra nevnte tiår, og det er trist at vi aldri får høre fra ham igjen. Han var en av de største.

3) Iggy Pop – Post Pop Depression

Det er så deilig når gamle slitne rockere trår til og viser hvor skapet skal stå. Iggy Pop har riktig nok fått god drahjelp av sjefsdronningen Josh Homme, som i tillegg å vært medskribent på de fleste låtene også har arrangert og produsert albumet, men det er uten tvil Iggy Pop som er sjefen. Post Pop Depression er visstnok det siste vi får høre fra gudfaren av punk. La oss inderlig håpe det ikke stemmer!

4) Wilco – Schmilco

5) The Wedding Present – Going Going…

Les også: The Wedding Present – Still Going Strong

6) The Men – Devil Music

7) Car Seat Headrest – Teens of Denial

Les også: Car Seat Headrest – En makalaus opplevelse!

8) Woods – City Sun Eater in the River of Light

Les også: Det synger i skogene

9) Thee Oh Sees – A Weird Exits

10) Ryley Walker – Golden Sings That Have Been Sung

BOBLERE:

11) Ty Segall – Emotional Mugger

Les også: Park, skog og Ty Segall

12) Bob Mould – Patch the Sky

Les også: Bob Mould i toppform på Øya!

13) PJ Harvey – The Hope Six Demolition Project

Les også: Øya 2016 – PJ Harvey

14) Ultimate Painting – Dusk

15) Suede – Night Thoughts

NORSKE:

1) Hedvig Mollestad Trio – Black Stabat Mater

Hedvig Mollestad Trio har vært med på årslistene mine hver eneste gang de er ute med nytt album, det vil si tre ganger tidligere. I år, som i 2014, troner de øverst på lista. Hedvig Mollestad er klodens tøffeste gitarist, og det er alltid en sann fryd å høre henne riffe avgårde, nydelig og perfekt kompa av Ivar Loe Bjørsntad (trommer) og Ellen Brekken (bass). Black Stabat Mater tar dem dessuten et skritt videre i en ny retning, det er fremdeles tungt, jazza og rocka, men med større frihet og lekenhet. Det kler dem! Sjekk også ut live-albumet Evil In Oslo (2016).

2) Kvelertak – Nattesferd

Kvelertak toppet listen i 2013 med Meir, mens Mollestad havnet på 5. plass med All of Them Withces. I blir de slått på målstreken. Kvelertak var dessverre uheldig med lyden på Øyafestivalen i sommer, men på plate er de intet mindre enn suverene. Vokalist Erlend Hjelvik presser som vanlig adamseplet til det ytterste og skriker infernalsk ut om verdens undergang. Denne gang er tekstene lagt ved, så det er faktisk mulig å skjønne hva han synger. Det blir for enkelt å si at dette er tøft, men fy flate så tøft det er!

3) Hjerteslag – Vannmann86

Etter at John Olav Nilsen & Gjengen la inn årene i 2013, fikk vi endelig en verdig arvtager da Hjerteslag tok opp stafettpinnen i fjor. Støpt i samme Loddefjord-form (vokalist Robert Eidevik spilte på et tidspunkt bass i Gjengen), slo de inn dørene med glitrende Møhlenpris Motell. Hjerteslag har noe av dette allsangvennlige preget over seg som nevnte Nilsen, men legger seg samtidig opp til 80-talls postpunk à la Joy Division. Vannmann86 er mer polert og mindre pønka enn Møhlenpris, men majestetisk, sjelfullt og herlig episk!

4) Ich Bin N!ntendo – Lykke.

Les også: Musikalske sidespor og «Look» er en skive om gamle datamaskiner

5) Tore Renberg – Ingen nåde

Les også: Tore Renberg solodebuterer med albumet «Ingen nåde» – intervju

6) Moonpedro and the Sinking Ship – Let’s Pig

Les også: Moonpedros digitale gris

7) Frøkedal – Hold On Dreamer

Les også: Øya 2016 – Frøkedal & Familien

8) Silja Sol – Væremeh

Les også: by:Larm 2015: Silja Sol

9) Motorpsycho – Here Be Monsters

Les også: Plateanmeldelse: Motorpsycho – Here Be Monsters

10) The Dogs – Swamp Gospel Promises

Les også: Plateanmeldelse: The Dogs – Swamp Gospel Promises

BOBLERE:

11) Monica Heldal – The One in the Sun

Les også: Albumanbefaling: Monica Heldal – Boy From the North

12) Stein Torleif Bjella – Gode Liv

Les også: Plateanmeldelse: Stein Torleif Bjella – «Gode Liv»

13) Bushman’s Revenge – Jazz, fritt etter hukommelsen

14) Electric Eye – Different Sun

Les også: Platemeldelse: Electric Eye “Different Sun”

15) Spidergawd – III

Les også: Albumanbefaling: Spidergawd – Spidergawd

ÅRETS KONSERT, ved 5 av dem:

1) Pere Ubu – Blå

2) Karpe Diem – Tysnesfest

Les også: Roskilde 2013: En storstilt fest

3) The Thing – Victoria

4) Wilco – Sentrum Scene

5) Tuxedomoon – Vulkan

Årets nedtur: Kent – Oslo Spektrum

ÅRETS BESTE 2016 (Bent Inge Hvitstein, redaksjon)

Disse listene er grundig gjennomtenkt, men også avhengig av dagsform den dagen siste utsiling ble gjort. Mange sterke album og låter er utelatt fra det som har vært et godt musikkår, på utgivelsesfronten. Til de som forlot oss i 2016, er det bare å si takk for alle kreative musikalske bidrag.

NORSKE ALBUM:

1. Kristoffer Lo – The Black Meat
Kristoffer Lo har skapt tre spor som griper tak i deg fra første tone, og nekter å slippe før de siste bølgene av lyd fader ut. Dette er vakkert og vondt på samme tid; rett og slett en nytelse av en plate.

2. Sauropod – Roaring at the Storm
Uten å ta fra Sauropod noe, er de Norges nye, og hittil eneste svar på Pixies. Låtene er korte og kjappe, med snertne riff og uventede taktskifter.

3. The Megaphonic Thrift + – Få meg til verden i tide
Bestillingsverket fra Den Elleville Festen høsten 2015 er nå spilt inn i studio, og med god hjelp fra Njål Paulsberg og Emil Nikolaisen (derav + etter bandnavnet), har dette blitt et storslagent synthrockmonster.

4. Signe Marie Rustad – Hearing Colors Seeing Noises
Albumet er fylt med smårufsete akustiske perler med poetiske vendinger. Rustad er en stemme som skiller seg ut i et godt befolket singer/songwriter-landskap.

5. Acres Wild – Ignore the Flags on the Beaches
Jeg mistenker at gutta i Acres Wild falt i den store popgryta da de var små. De synes å ha funnet selve urkilden til hvordan fengende sommerpop snekres.

6. One Track Minds – A Price to be Paid
Dette albumet er gjennomført forførende. De blander 60-tallspoprock med 70-tallspsykedelia, før de legger på litt 80-tallsfuzz/shoegaze og 90-tallsindie, før de topper det hele med en liten dæsj postrock fra like over århundreskiftet.

7. Tom Roger Aadland – Blondt i blondt
Å oversette Dylans mange intrikate enkeltord og tekster krever et kreativt hode og stor tålmodighet, og Aadland har gjort en svært god jobb. At han synger på nynorsk er nesten en selvfølge; strofer som «eg må ha deg, nett no» ville ikke fått den samme poetiske klangen på bokmål.

8. Sofi Lofi – Buried
Til sammen er låtene på «Buried» støyete, skitten og herlig fengende rock. Norsk rock er alt annet enn død.

9. Love Exit Orchestra – Darling
Norsk jazz har fått et nytt navn som fortjener en plass i rampelyset. LEO har skapt et melodiøst, variert og varmt album som er fylt med spennende detaljer.

10. Geir Sundstøl – Langen ro
Albumet er spilt inn i Jakob kirke, og den naturlige roen som ligger i kirkerommet er fint overført til låtene. Sundstøl holder det behagelig dempet hele veien, og viser at han står godt på (nesten helt) egne musikkbein.

Boblere:

MoE – Examination of the Eye of a Horse
Lars Jakob Rudjord – Indiepiano
Aiming for Enrike – Segway Nation
Mayflower Madame – Observed in a Dream
Emile the Duke – Aasen tar helg

NORSKE EP-ER:

1. Shikoswe – The Hour of the Body
2. The Hallway – Vestad
3. Likholmen – Blindskär
4. Amber Clouds – Amber Clouds
5. Undergrünnen – Ørkesløs Fryd
6. Hvitmalt Gjerde – Saiko
7. Mats Wawa – Classics
8. Smerz – Okey
9. Panda Panda – Millions
10. Liongeist – Old Traumas / New Tremors

Boblere:

ICH BIN N!NTENDO – Lykke
Break a Bad Habit – Desertland
Blomst – B for Blomst
Uncanny – Uncanny
Rabagast – Rabagast

NORSKE LÅTER:

1. The Modern Times – «Keyholes and Birds»
2. Shikoswe – «This Here»
3. The Megaphonic Thrift + – «De Gale»
4. Signe Marie Rustad – «Hearing Colors Seeing Noises»
5. Stein Torleif Bjella – «Blomen»
6. Sauropod – «Winter Song»
7. Ramasjang – «Steal»
8. Syntax TerrOrkester – «Tivoli»
9. Heyerdahl – «Colossus»
10. Chain Wallet – «Faded Fight»

Boblere:

Sarah-Jane Summers & Juhani Silvola – «Widdershins»
Leonov – «Eucharist»
Killer Kid Mozart – «Closure»
Kjærleik – «Kaste terningen»
Me and the Julios – «Norsk på fest»

UTENLANDSKE ALBUM:

1. Car Seat Headrest – Teens of Denial
2. Angel Olsen – My Woman
3. Kate Tempest – Let Them Eat Chaos
4. Mal Devisa – Kiid
5. Kevin Morby – Singing Saw
6. Radiohead – A Moon Shaped Pool
7. Marissa Nadler – Strangers
8. Amanda Bergman – Docks
9. Pill – Convenience
10. Okkervil River – Away

Boblere:

Emma Ruth Rundle – Marked for Death
Hurula – Vapen till dom hopplösa
Frankie Cosmos – Next Thing
Hamilton Leithauser & Rostam – I Had A Dream That You Were Mine
Shovels & Rope – Little Seeds

UTENLANDSKE LÅTER:

1. Car Seat Headrest – «What I Needed»
2. Okkervil River – «Frontman in Heaven»
3. Ólafur Arnalds/Nanna Bryndír Hilmarsdóttír – «Particles»
4. Hurula – «Ont som jag»
5. Marissa Nadler – «Janie in Love»
6. Thao & The Get Down Stay Down – «Nobody Dies»
7. Kiran Leonard – «Caiaphas in Fetters»
8. Nick Cave & The Bad Seeds – «Skeleton Tree»
9. Mal Devisa – «Everybody Knows»
10. Angel Olsen – «Shut Up Kiss Me»

Boblere:

Freddie Wadling – «Nu lyfter vi från marken»
Damien Jurado – «Exit 353»
The Lemon Twigs – «As Long As We’re Together»
Radiohead – «True Love Waits»
Wall – «Fit the Part»

ÅRETS NORSKE- OG INTERNASJONALE ALBUM, SAMT LÅTER 2016 (Lars Junge, redaksjon)

NORSKE SINGLER

1. Young Dreams- Of the City (Blanca Records)
2. Auden Prey – You Can’t Be Serious (Aftertouch Records)
3. Hilma Nikolaisen – Word (Fysisk format)
4. Chain Wallet – Faded Fight (Jansen Plateproduksjon)
5. Label – Jenny James (Safe & Sound Recordings)
6. Misty Coast – Funny World (Diamond Club)
7. Svømmebasseng – Følger deg hjem (Svømmebasseng)
8. Kongle – Far (Tik Records)
9. Fieldfare – Easier For You (Øra Fonogram)
10. Lovespeake – Thightrope (Toothfairy)

Hadde de vært singler hadde de vært inne:
Heyerdahl – Skjærgården (Sellout! Music – teknisk sett ikke en singel)
The Sideways – What Was And What Should Never Have Been (Wonderful & Strange Records)

1. Lindstrøm – Windings EP (Smallttown Supersound)
2. Panda Panda – Millions EP (Riot Factory)
3. Living – Living EP (Brilliance Records)
4. Svømmebasseng – Bli med EP (Svømmebasseng)

NORSKE ALBUM

1. Chain Wallet – Chain Wallet (Jansen Plateproduksjon)
Pur pop for pengene. Ikke en svak låt. Årets album.

2. Hilma Nikolaisen – Puzzler (Fysisk Format)
Brainy indiepop, kul stemme, knallgode melodier.

3. Snøskred – Empty House (Riot Factory)
Bedre enn Yo La Tengo! Omtrent.

4. The Loch Ness Mouse – The Loch Ness Mouse (Voices of Wonder/P-vine records)
5. Label – Oslo So Slow (Safe &Sound Record)
6. Building Instrument – Kem som kan å leve (Hubro)
7. Jenny Hval – Blood Bitch (Su Tissue Records)
8. Electric Eye – Different Sun (Jansen Plateproduksjon)
9. Sauropod – Roaring at the Storm ( Riot Factory
10. Tom Hell – Happy Rabbit (Lost Boy Records)

INTERNASJONALE ALBUM

1. Cass McCombs – Mangy Love (Anti-Epitaph)
2. Andy Shauf – The Party (Anti-Epitaph)
3. Ryley Walker – Golden Sings That Have Been Sung (Dead Oceans)
4. Ultimate Painting – Dusk (Trouble in mind)
5. Teenage Fanclub – here (PeMa)
6. Klaus Johan Grobe – Spagat der Liebe (Trouble in mind)
7. Amanda Bergman – Docks (Ingrid)
8. Field Music – Commontime (Memphis Industries)
9. Theo Croker – Escape Velocity (Okeh/Sony)
10. Weval – Weval (Kompakt)

5 FAVORITTER FRA 2016 (Magnus Klafstad)

Telephones – Vibe Telemetry

Palmesus og datatrafikk i betongjungelen.

Young Thug – Jeffrey

Mer poppa enn tidligere, men Thugger lander alltid på beina. Bonus for årets beste cover!

Chain Wallet – Chain Wallet

Regntung og stilsikker bergensk indiepop, kom inn fra sidelinja til stor jubel.

Jessy Lanza – Oh No

Footwork, R&B, japansk new wave, Popmusikk 2016.

Kamaiyah – A Good Night In The Ghetto

Sommersoundtracket!

TOPP 5 FRA 2016 (Frank Michaelsen)

No. 4
Heimstaddiktning fra Frogner i tøff trestemmighet.

Emile The Duke – Aasen Tar Helg
Disse platene tilbyr et rom der vi kan le av kolleger, koner – og oss selv. Det virker rensende og det gir faktisk en mulighet til å forstå at det ikke er så himla farlig alt sammen, hele tiden.

Label – Oslo So Slow
Velsmidd og skremmende-fengende cabriolet-rock. Anders Møller sin produksjon er solid som Dovre og perk-innsatsen hans skulle hatt en egen plass på denne lista, egentlig.

Marit Larsen – Joni Was Right
EP’en er i mine ører et return to form der Larsen graver i samme gullåre som da hun lagde den første soloplaten (2005). Kudos til kredkøntri-trioen Darling West som står for komp og kor.

No. 4 – Henda i været
Heimstaddiktning fra Frogner i tøff trestemmighet. «LOLLE» tekster som har fått mer enn én publikummer til å spørre seg selv: Hvor mange ganger kan jeg egentlig le av samme vits? Både punchlines og album har definitivt tålt året.

Tusmørke – Fort Bak Lyset
Oslo-prog fra mørkeste marka. Tekstene formidler løgnaktig lokalhistorie om kjente steder i byen. For å være humbug er dette ekstremt troverdig. Ønske for 2017: synge med på Tusmørkekonsert til refrenget som lyder «alle byttinger i Oslo er barn av Ekebergkongeeeen».

TOPP 10 ALBUM 2016 (Anders «Oral Bee» Smedstad)

1. Rae Sremmurd/ Sremm Life 2
Anmeldte deres første album her på bloggen og var ikke spesielt imponert. Det var derfor en stor overraskelse da jeg sjekket ut oppfølgeren og gikk i bakken sånn som Dårlig Vane. De har utviklet seg voldsomt når det kommer til syngende flows og melodier, og holder det straight catchy. «Black Beatles» (feat. Gucci Mane) nådde fortjent toppen på Billboard Hot 100 i desember. Fete produksjoner fra Mike Will Made It. Spent på fortsettelsen.

2. YG / Still Brazy
YG bærer fakkelen for West Coast gangsta rap. Det er mange referanser til 90-talls gangsta rap, både i beatsa og i temaene, men det er gjort på en forfriskende måte. YG er ikke den mest talentfulle av alle rappere, men han høres troverdig ut, høres veldig Compton ut og er flink til å sy sammen album.

3. D.R.A.M. / Big Baby D.R.A.M.
Dette var et album jeg ikke trodde jeg ville like, men D.R.A.M. er årets mest lekne playa. Han mestrer rocke-beats, trap, pop, soul og annet her, og det lyder fengende as fuck. Har gått rundt å nynnet på mange av disse låtene i høst.

4. R. Kelly / 12 Nights Of Christmas
Kells tilbake i god form etter de ujevne og til tider kyniske Black Panties og The Buffet. Her prøver han ikke å høres ut som de yngste R&B-gutta, men tar det tilbake til sounden han kjørte på «Love Letter» og «Write Me Back». «Snowman» har Michael Jackson-koringer, Stevie Wonder-aktig melodi og George Benson-aktig outro. Ingen gjør sånt like bra som R. Kelly! Han er på sitt mest naive her og høres oppriktig ut som han digger julen.

ÅRETS ALBUM 2016 (Katrine Judit Urke)

Én norsk:

Tellef Raabe Idiographic

Ålesunderen Tellef Raabes debutalbum er sånn deilig og dansbar postpunk-aktig. Han har med seg søstera Sigrid Raabe på flere av låtene, blant annet «Flying on the ground», som selv om albumet er godt jevnt over skiller seg ut som den beste låta og som burde vært en svær hit.

Og tre utenlandske:

Angel Olsen My woman

Denne kule dama har endelig har fått sitt ordentlige gjennombrudd. Velfortjent suksess med årets album (og knallgod konsert på John Dee i oktober for oss som var så heldige å få oppleve den). Her viser Olsen kanskje i større grad enn tidligere hvor bred stemme hun har. Hun har i forbindelse med denne utgivelsen blitt sammenlikna med PJ Harvey noe som er forståelig; vi kan liksom høre at Olsen har blitt noen år eldre siden Burn your fire for your witness (som jeg for øvrig liker minst like godt, men altså av litt andre årsaker).

Radiohead A moon shaped pool

Radiohead er mitt nummer én favorittband. Så jeg elsker selvfølgelig årets utgivelse, å høre på det er som å forsvinne en liten tur inn i verdensrommet. Og det er jo deilig. For å oppnå denne effekten anbefaler jeg å høre gjennom hele albumet flere ganger etter hverandre på høyt volum. Så enkelt kan det være.

Solange A seat at the table

Jeg hører ikke på r’n’b så det var på grunn av en tilfeldighet, nærmere bestemt en voldsomt varm anbefaling på en Facebook-status jeg skrolla over, at jeg oppdaga Beyoncés nydelige lillesøster. Skulle ønske hun var søstera mi også. Solange landa raskt øverst på lista over artister jeg håper kommer til Norge i 2017. Nå kan vi alle juble over at hun spiller på Piknik i parken i juni.

ÅRETS ALBUM 2016 (Rolf Andersen)

Cass McCombs, Gøggs, SubRosa, Nick Cave & The Bad Seeds, The Switch, Hilma Nicolaisen, Preoccupations, Suede, Third Whale, Viagra Boys, Moon Relay, Twin Peaks, Heave Blood and Die, Goat, Kvelertak, Sweden, Sibiir, The Mystery Lights ville fått plass på lista et svakere musikkår. 2016 var ganske kjipt på mange områder, men det ble gitt ut mye bra musikk.

Tusmørke
Musikalsk oslopoesi som beskriver den mytiske hovedstaden slik vi vet den egentlig er.

Årabrot – The Gospel
Jeg er 2.12 ut i «Tall Man» og nakkehårene reiser seg som på kommando. Hver gang. Hele albumet er mørkt, skittent, autoritært og skummelt – et perfekt soundtrack til 2016.

King Gizzard and the Lizard Wizard– Nonagon Infinity
Bare ett album fra KG&TLW i år, men for et album! Ni sammenhengende låter i en uendelig krautpsykedelisk loop. Og de står også for et par av årets herligste videoer. Neste år kan det være fem skiver av disse på lista.

Tusmørke – Ført Bak Lyset
Musikalsk oslopoesi som beskriver den mytiske hovedstaden slik vi vet den egentlig er. Progressiv folkedisco for urbane fantaster. Jeg klarer ikke skrive om skiva uten å ty til frodig språk med i overkant klisjefylte bilder. Kvalitet!

Oranssi Pazuzu – Värähtelijä
Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke kjente til dette bandet før i år. Beklager min uvitenhet, nå vet jeg bedre. Psykedelisk ekstremmetall fra Finland er åpenbart en sjanger man bør følge med på.

Sauropod – Roaring at the Storm
Fantastiske låter spilt av et upretensiøst og på alle måter ekte band. Og dette er bare begynnelsen.

Wolf People – Ruins
Tyngre enn før, men fremdeles med aldeles nydelige folk-inspirerte melodier. Denne skiva er både følsom og rocka på en gang og er nesten på høyde med debuten Steeple.

Teenage Fanclub – Here
Like tidløst som alltid, like perfekt.

David Bowie – Blackstar
En utrolig avslutning på en unik karriere og et unikt liv. Fremdeles vanskelig å høre på.

Cymbals Eat Guitars – Pretty Years
Jeg var sikker på at «Los2e fra 2014 bare var flaks, det var ikke mulig at Cymbals Eat Guitars skulle komme tilbake med noe som var i nærheten av like bra. Så feil kan man ta. Rock eller pop, med store følelser og stort lydbilde. Stort.

Babymetal – Metal Resistance
Ingen kommentar.

/UTEN RØD TRÅD/ /Silje Ramleth)

chainwallet Chain Wallet – Chain Wallet
Albumet som endelig kom!

echo Nils Bech – Echo
Akkurat så dramatisk, pompøs og teatralsk som man ønsker at Bech skal være, men med et deilig hint av klubb.

A_Moon_Shaped_Pool Radiohead – A Moon Shaped Pool
Gleder meg til juni, for å si det sånn.

lightuponalake Whitney – Light Upon the Lake
Jeg er en sucker for folk..

dugamladufria Håkan Hellstrøm – Du gamla du fria
Hellstrøm har med dette gjort seg interessant igjen.

TOPP 10 2016 (Tor Åge Naper)

1. Iggy Pop: Post Pop Depression (Loma Vista Recordings)

2. David Bowie: Blackstar (ISO/RCA)

3. Car Seat Headrest: Teens of Denial (Matador)

4. Nick Cave & the Bad Seeds: Skeleton Tree (Bad Seed Ltd.)

5. Pete Doherty: Hamburg Demonstrations (Clouds Hill)

6. Angel Olsen: My Woman (Jagjaguwar)

7. Kevin Morby: Singing Saw (Dead Oceans)

8. Dinosaur Jr.: Give a Glimpse of What Yer Not (Jagjaguwar)

9. Ryley Walker: Golden Sings That Have Been Sung (Dead Oceans)

10. Suede: Night Thoughts (Suede Ltd.)

Asle Tangens LISTE 2016

2016 er året hvor mitt bidrag til musikkbloggen hovedsakelig har bestått av konsertanmeldelser. Så når jeg skal summere opp musikkåret 2016 må det gjøres gjennom konsertscenene. Derfor består denne listen av band som har imponert live og band som har imponert på utgivelse i 2016. Det har blitt mange konserter og jeg kunne ha dratt frem mange flere band men velger å fremheve 6 Norske band som jeg mener fortjener å bli nevnt. Denne listen er helt formatuavhengig og rangerer ikke banda.

Sibiir
Et av høydepunktene i norsk metal anno 2016.

Aiming for Enrike – Segway nation Duoen som hemningsløst blander rock, improv, jazz, funk, punk, ja alt som faller dem inn på en overbevisende måte. Med kun gitar og trommer leverer de tvers igjennom imponerende musikalske prestasjoner både live og på plate.

Ælvin – Sheila Rocketrio fra Drammen som i 2015 leverte en EP som låter så skittent og rett fra øvingslokalet at man får lyst til å dynke deg selv i Aas. Jovial rock’n’roll på «drammensk» som gjennom hele 2016 har fremkalt rockebeinet både på barene i Drammen og på stereoen hjemme. Dette er live rock’n’roll av det gode gamle slaget som har imponert på konsertscenen, og fortjener en plass på denne listen i 2016.

Sibiir – Sibiir Et av høydepunktene i Norsk metal anno 2016. Sibiir slapp debutskiva i desember og er absolutt et band å få med seg i 2017. Metal-håndverk på sitt aller beste.

Blodspor – Only sheep cry wolf Undergrunns-veteraner i Oslometalen som gav ut 12 minutter med mørke og brutalitet i april 2016. Blodspor tvinger frem whiplash og depresjon enten man vil eller ikke. Kanonbra!

Rise Above – Sounds of liberation Ungutta som slapp debut Ep i 2016. Drivende hardcore som imponerte på Øyafestivalen i sommer. Intenst ungdommelig pågangsmot som slår deg i tryne.

Skallebank – Skallebank II Bandet fra Skien som bare slipper singler hele året og til slutt samler alt i en samleskive. Punkbandet som synger på norsk og kaller seg «det værste bandet i Norge» låter så organisk og rett fra levra at Pokalpils blir sofistikert.

MEST SPILT 2016 (Petter Boskop)

Okkultokrati
The Jesus & Mary Chain goes punkmetall?

Mammoth Weed Wizard Bastard – Y Proffwyd Dwyll
“3 ape descendants and an astral seraphim combining their powers to generate colossal interstellar arias of plutonium weight” (Mammoth Weed Wizard Bastard). Stemningsfull doom.

Dronny Darko – Spira Igneus
To plater fra mannen med verdens verste artistnavn i år. «Spira Igneus» låter mer i retning debuten «Outer Tehom» (2014) enn hans andre utgivelse i år, «Neuroplasticity» Ukrainske Oleg Puzan gir deg perfekte lydkulisser til alle dine okkulte ritualer for å fremskynde dommedag. Demoner hvisker truende over dronende bass og eviglange reverber.

Okkultokrati – Raspberry Dawn
Okkultokrati leverer alltid. Litt mindre metall enn tidligere utgivelser, men fortsatt hardt, tungt og catchy. Litt mer industrielt lydbilde denne gangen. The Jesus & Mary Chain goes punkmetall?

Anaal Nathrakh – The Whole of the Law
Aggressiv industriell death metal. Jeg er kanskje en av få som liker glitcheffektene på de siste års utgivelser – det kan nesten høres ut som om Skinny Puppy har fått frie tøyler med mastertapene. På årets plate er dette jevnt over tonet litt ned, men det låter fortsatt som Anaal Nathrakh. Massivt lydbilde.

Mick Gordon – Doom OST
Apropos glitchmetall, soundtracket til «Doom» er beintøft. Jeg har spilt spill siden 80-tallet, og dette er første gangen jeg har tatt meg bryet med å overføre et spillsoundtrack til walkman/discman/minidisc/mp3spiller/telefon. Skitten og tight.

65daysofstatic – No Man’s Sky OST
«No Man’s Sky» gikk fra å være et av tidenes mest hypede spill til å bli internetts hatobjekt nummer én i løpet av en uke. Fascinerende. Jeg på min side koste meg med både spillet og soundtracket. 65daysofstatics stemningsfulle ambient/postrock er fantastisk.

Oranssi Pazuzu – Värähtelijä
Finsk galskap.

Crippled Black Phoenix – Bronze
Smådyster rock.

School of Seven Bells – SVIIB
Dessverre det siste vi får høre fra dette bandet. Fin elektronisk pop.

SPC ECO – Anomalies
Har aldri helt fått sansen for Dean Garcias prosjekt før dette. Kanskje jeg bare har savnet Curve for mye og forventet en ny «Doppelgänger». Rose Berlin er den nye Toni Halliday.

MINE FAVORITTER 2016 (Geir Qviller)

Det har vært mange bra plater i år, av både gamle kjepphester og nye bekjentskaper. Denne lista består av de platene som har gitt meg mest og som jeg har hørt mest på.

1. Sports / Powell – Morsom, spennende og vanedannende elektronisk lefling med rock

2. Hollowed / Ital Tek – En reise gjennom et mektig, mørkt og syntetisk landskap

3. No more lamps in the morning / Josephine Foster – Gamle låter i nye, vare og vakre versjoner, Foster på sitt beste.

4. Under the sun / Mark Pritchard

5. Too many voices / Andy Stott

6. Motion Graphics / Motion Graphics

7. Ears / Kaitlyn Aurelia Smith

8. Painting with / Animal Collective

9. Departed glories / Biosphere

10. Tooth / Raime

Andre:

Interventions / Horse Lords

Sweabox dynasty / Tobacco

I aka I / Ash Koosha

A moon shaped pool / Radiohead

BBF hosted by DJ Escrow / Babyfather

Hubris / Oren Ambarchi

Brage Tuflåt SINE FAVORITTER 2016 (i tilfeldig rekkefølge)

Stian Westerhus’ «Amputation» er et av Brages favorittplater.

Favorittalbum:

Motorpsycho – Here Be Monsters
Frank Ocean – Blond
Moss of Aura – We’ll All Collide
Opeth – Sorceress
Black Mountain – IV
Nick Cave & The Bad Seeds – Skeleton Tree

Favorittlåter fra andre artister:

Grandaddy – Way We Won’t OG Clear Your History (singel/EP)

The Amazing – Moments Like These (fra Ambulance)
Wilco – We Aren’t the World (Safety Girl)
The Comet Is Coming – Final Eclipse (singel)
Hjerteslag – Europa rundt (fra Vannmann86)
Kvelertak – 1985 (fra Nattesferd)
Goat – Djorolen/Union of Sun And Moon (fra Requiem)

ÅRETS BESTE ALBUM 2016 (Espen Knapstad)

Melvins’ «Bass Loaded» er på Espens albumliste.

David Bowie – Blackstar
Cult of Luna – Mariner
Wovenhand – Star Treatment
Car Seat Headrest – Teens of Denial
Radiohead – A Moon Shaped Poo
Conrad Keely – Original Machines
Deftones – Gore
Melvins – Basses Loaded
Dungen – Häxan
Bon Iver – 22, A Million