Søk Meny Lukk
Lukk
Av: larsjunge Anmeldelser 17. mars 2017

Plateanmeldelse: Hvitmalt Gjerde – «Våken

rsz_hvitmalt_gjerde_våken

 

Artist: Hvitmalt Gjerde

Album: «Våken» (2017)

Plateselskap: Tik Records

4+

 

De stadig purunge bergenserne i Hvitmalt Gjerde slentrer videre på sin sedvanlige elegante manér. Sjangermessig er de kanskje mer all over the place enn noesinne. De kødder rundt med 60-talls rock, surf, indiepop, vanlig pop osv.
I det ene øyeblikket høres de ut som Bob Hund («Lys»), for deretter å høres ut som The Cure på neste låt («Våken nå»). «Slått ut» eller «Røyk i øynene» kunne vært Greg Cartwright-låter liksom. Lett som en lek. «Utenfor» kunne vært en Pavement-lå, og står egentlig ikke tilbake for noe Malkmus har begått. Låtene høres ut som noe disse bandene kunne laget, men minner likevel ikke om spesifikke låter. Der ligger det en stor forskjell.
På en måte høres alt ut som Kinks-låter tolket av alle disse andre bandene jeg namedroppet.
Dette er sånn rock skal være. Livsbejaende og ektefølt. Man hører at det er et band som spiller – på godt og vondt. Det er litt lite luft i det ene bakhjulet, men det funker, om du skjønner.

Når det er sagt, er de likevel teknisk gode nok til å spille sånn at de kan lire av seg nær sagt hva som helst – uansett sjanger. Om de vil høres ut som The Cure i 1983-86, har de altså ingen vansker med det. Det bor mye i disse guttene. Men de må passe seg så de ikke blir for gode til å spille. Da kan magien forsvinne, jamfør Pavement og deres siste album «Terror Twilight». Perfekt er uinteressant – for ikke å si kjedelig.

Også synger de på klingende bergensk. Veldig sjarmerende. Med mindre du er Vålerenga-supporter. Sjekk bare låten «Varm natt», og du skjønner med en gang hva jeg snakker om. Kanskje en av årets aller kuleste låter. Den er helt svimlende fet.

Om jeg skal trekke dem for noe, er noen av låtene litt anmasede. Jeg liker Hvitmalt Gjerde aller best når de blåser inn noe luft i låtene, som på «Blå bil», «Spøkelse» eller nevnte «Varm natt».

Platen er, japp, du gjettet det: mastret av Jørgen Træen. Låter gull. Varmt  og deilig. Akkurat passe vreng på akkurat de rette plassene.

Denne platen er så god at den garantert kommer til å bli forbigått i Spelleman-sammenheng.

For øvrig: knallsterk start for det nye plateselskapet Tik records. De har utelukkende gitt ut sterke utgivelser så langt.

 

 

Sjekk også:

Øya 2014: Hvite gjerder, snøflak og slengkyss

Musikalske sidespor – uke 8/2017 med Hvitmalt Gjerdes «Utenfor»

Deichman anbefaler: Årets album 2016

 

Mer fra bergenslabelet Tik:

Plateanmeldelse: Trojka – «I speilvendthet»

Singelpremiere: Trojka – I speilvendthet / Ut i kveld?

Plateanmeldelse: Knekklectric – For mange melodia

Singelpremiere: Knekklectric – Stolpekontroll

Knekklectric – Stolpekontroll

 

Bob Hund -singel ekslusivt for Norge

bob hund stritter fortsatt imot

– Bob Hund eller Thomas Oberg er kanskje en av verdens beste låtskriverne – Johan Harstad

En signert bob hund dobbel 7″ er den mest verdifulle platen Kristian Stockhaus eier

Jeg har det meste av Bob Hund. Der har jeg samlet temmelig hardt – Tore Renberg

Coverlåter: Bob Hunds Ett fall & en lösning

 

The Cure i Oslo Spektrum – bilder

Pornography – The Cure

Litteratur i musikken – The Cure – Killing an Arab

The Cure shreds

 

Omslagskunst: The Kinks – The Kink Kontroversy

Konseptalbumet – The Kinks – The Village Green Preservation Society

Duel In The Sun er veldig inspirert av The Kinks

Er tidlig-mid 60s pop (The Beatles, The Kinks mfl.) dyppet i klassisk garasje din kopp med te, er det bare å ønske «The Kids Are Up To No Good velkommen»

Dave Davies i The Kinks, som brente av den forvrengte gitarlyden i «You Really Got Me»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Abonner

Oppgi din e-postadresse for å abonnere på dette nettstedet og motta varsler om nye innlegg via e-post.

Bli med blant 62 andre abonnenter