Min platesamling: Birgitte Mandelid

Birgitte Mandelid. Foto: Halina Sjuve

Birgitte Mandelid. Foto: Halina Sjuve

Øyafestivalen nærmer seg! Denne gang er det markedssjef for Øya Birgitte Mandelid som forteller om sin egen platesamling. Enjoy!

 Av: Lars Junge

1. Hva er den pinligste platen i samlingen din – som du har kjøpt selv, og ikke fått i gave?

– Har ingenting jeg ikke kan stå inne for. Liker ikke det ulne guilty pleasures-begrepet og koketteriet det ofte bringer med seg, derfor må vel en samleplate med tittelen «Guilty Pleasures» være den pinligste platen jeg eier. Mye bra på den.

2. Hva var ditt første kognitive platekjøp?

– Fikk walkman veldig tidlig og maste meg til kassetter med Whitney Houston, Michael Jackson og George Michael, med flere. De sto gjerne i spilleren i måneder av gangen, hadde ikke samme behovet for variasjon da. Etter å ha fått CD-spiller til konfirmasjonen kjøpte jeg Sonic Youths «Dirty» og Jimi Hendrix’ «Are You Experienced» for egne penger – et innkjøp jeg har benyttet enhver anledning til å skryte av i ettertid.

3. Hvilken plate var den første som du fikk et seriøst forhold til, som åpnet opp din musikkinteresse for alvor, og som gjorde at du ble så interessert i musikk at det ble en levevei, en livsstil?

– «Around The World in a Day» – kopiert av en venninne ved hjelp av kassettspiller mot kassettspiller-metoden, med mamma kjeftende over musikken et par ganger – ble inngangsporten til Prince, min favorittartist. Albumet er til tider både innadvendt og ganske psykedelisk, et lite opplagt valg for et barn, men digget det likevel. Fulgte med derfra og tok senere dypdykket ned i den tidlige katalogen, som jeg nå har et veldig nært forhold til. Men sånne plater som endrer perspektivet dukker opp med jevne mellomrom, som da jeg kjøpte Roni Size/Reprazents «New Forms» etter å ha hørt den spilt i butikk på en ferietur til London i 1997. Mind blown!

4. Hvilken plate vil du si er din nøkkelplate – din hjørnestein – samlingen din? Umulig spørsmål, men prøv å svare likevel.

– Sier Prefab Sprouts «Steve McQueen», selv om den ikke har vært hjørnestein mer enn det siste tiåret. Alt jeg liker – eksepsjonell låtskriving, smarte tekster, godt håndverk, fine koringer, sjel og nerve – går opp i en høyere enhet på det albumet.

5. Har du noen komplette diskografier? Altså alle (offisielle) utgivelsene til en enkelt artist.

– Har komplett Prince frem til «The Gold Experience» fra 1995. Mange senere utgivelser også, men ikke alle, til det er kvaliteten litt for variabel. Har komplett Talking Heads, Scritti Politti, Erykah Badu, The Clash og Sonic Youth (studioalbum), som jeg kommer på, og selvsagt mange av de som bare har gitt ut et par-tre plater totalt og dermed er juks å trekke frem.

6. Hvordan er platesamlingen din oppstilt? Alfabetisk/sjanger/kaos. Har du alt i stua, eller er noe forvist til dødens forkammer AKA loftet/kjelleren?

– CD-platene står alfabetisk i en fremre og bakre rad delt inn etter antatt lyttefrekvens. Må dessverre innrømme at jeg kvittet meg med omtrent halvparten da jeg flyttet sist, og at halvparten av det som ble igjen står på loftet sammen med alle filmene. Vinylen er et sant kaos. Har de omlag hundre platene jeg hører mest på (eller har kjøpt nylig) stående rett ved spilleren, noe som selvsagt blir selvforsterkende siden jeg som regel ikke orker å lete gjennom rotet i hylla for å finne nye tilskudd.

7. Russerne kommer, og du må rive med deg tre plater i farten. Hvilke? Eller, hvilke tre plater har du liggende klar i armageddon-bagen din?

– Jeg velger meg Arthur Verocais selvtitulerte fra 1972, den fungerer utmerket i både for- og bakgrunnen. «World Spirituality Classics 1: The Ecstatic Music of Alice Coltrane» (selv om samleplate er litt juks) for å ivareta det hellige aspektet, Marvin Gayes «I Want You» for det profane. Må jo tenke praktisk hvis man bare skal ha tre plater.

8. Hvilket lydformat er ditt foretrukne i dag?

– Foretrekker vinyl, lytter mest via streaming. Det er stort sett stone cold classics jeg handler på LP, både av hensyn til plass og formatets natur. Tror det er ganske mange som gjør som meg – streamer nytt og kjøper gammelt – og det tenker jeg endel på, hvordan det forbruksmønsteret må gå ut over nye, uetablerte artister.

9. Er det en plate du blir spesielt melankolsk av, som minner deg om en spesifikk periode i livet ditt?

– Portisheads «Dummy». Nå er det jo et ekstremt melankolsk album i seg selv, både tekstene og lydbildet, men det minner meg om tenårene i Tromsø, store følelser, utferdstrang, mørketid. Fin melankoli, vel å merke.

10. Hvilke låter hater du? (Prøv å begrense til topp tre, dersom mulig).

– Ingen nevnt, ingen glemt? Har litt lyst til å feige ut på denne, «I’m a Lover Not a Fighter», men kan si at låter som verken har subtilitet, nyanser eller finesse stryker meg mothårs. For eksempel breial og machoposerende fot på monitor-rock. Er heller ikke glad i selvhøytidelighet. Styrer greit unna slikt i hverdagen, men utsettes ofte for stygg musikk (som vi sier i Nord-Norge) når jeg er på quiz. Det overlever jeg.

11. Hvilke plater er du ferdig med, og kan aldri sette på igjen? (Ihjelspilt).

– Ikke ihjelspilt for egen maskin, men Bob Marley trenger jeg aldri å aktivt oppsøke igjen etter å ha oppholdt meg på diverse backpackersteder de tjue siste årene. Synd, for jeg liker ham i grunnen godt.

12. Hvem er verdens mest oppskrytte/ og undervurderte band – og hvorfor?

– Kom i skade for å si til en kunde, i kollegers åsyn, at jeg syntes Radiohead var oppskrytt da jeg sto bak kassa på Platekompaniet tidlig 2000-tall. Lynsjestemning fulgte, men må si jeg fortsatt står for det. De er bra, men ikke så bra. Undervurdert er vanskelig å svare på, tenker at det gjelder omtrent alle favorittene mine.

13. Er det noen band du har hatt anledning til å se live, men droppet, for så å angre etter at de ble oppløst? Altså hvilke konserter har du gått glipp av som du hadde anledning til å se.

– Vurderte å dra til Finland for å se Sade da hun turnerte i Europa sist gang i 2011, men det kokte bort. Det har jeg angret på, er jo en viss fare for at toget har gått. Ellers er jeg ganske flink å komme meg rundt, lista over de jeg må se blir stadig kortere, selv om det sikkert bare er å innse at noen av dem kommer til å utgå (Joni, Prefab). Sykdom og død kan man liksom ikke gjøre noe med, men å hindres av jobb, rund bursdag eller et dårlig timet bryllup er temmelig døvt.

14. Setter du på en viss type musikk for å komme i humør, eller setter du på musikk etter det humøret du er i?

– Både og. Har funnet ut at disco funker til det aller meste, det er utrolig hvor melankolsk mye disco er når man faktisk hører etter. Ikke klokkerent i sjangeren, men prøvde å peppe meg opp med The Style Councils «Shout to the Top» en gang jeg var ordentlig trist. Rytmen, blåserekka og tittelen tilsier at den skal funke, men teksten er jo total resignasjon. Endte med å nesten briste ut i gråt i Brugata, men i rettferdighetens navn kan den veistumpen frembringe gråt hos de fleste. Ellers lytter jeg fokusert i perioder, finner en scene eller en sjanger jeg vil sette meg inn i og hører ganske intenst til jeg går lei.

15. Er det en anerkjent plate, et “mesterverk”, som ikke imponerer deg, eller som du aldri helt har sett det geniale ved?

– Det gjelder massevis av etablerte klassikere, men jeg går fort videre, aksepterer at albumene gjør noe for andre som de ikke gjør for meg, og setter på noe jeg har lyst å høre på isteden. Kommer ikke på den ene utgivelsen som best eksemplifiserer spørsmålet.

16. Er det en plate du har hatt på blokka i mange år, men som du ikke har fått tak i ennå?

– I den grad jeg har det er det mest fordi jeg er treg, men har hatt 1971-albumet til Pan y Regaliz, spansk psykedelia med mye tverrfløyte, på want to buy-lista på Discogs i evigheter. Får stadig mailer om nye eksemplarer lagt ut for salg, men prøver å ha is i magen til prisen kommer under norsk tollgrense. Hadde vært supert om det kom en (ny) reissue, trenger ikke ha originalen. Apropos reutgivelser: Ventet lenge på at de tidlige Erykah Badu-albumene skulle komme på nytt, men nå er jeg i tenkeboksen. Liker ikke at de gjør det som opprinnelig var enkeltplater om til dobbeltplater med to-tre spor per side, spesielt ikke siden jeg har helmanuell platespiller.

17. Hva er den mest verdifulle platen du eier/hva er det meste du har betalt for en plate?

– Har ingen ekstremt dyre plater, som jeg vet om, men jeg brukte over 250 dollar (noen slanter på varene, hundringser på frakt, toll og gebyrer) på å kjøpe en forundringspakke fra samlingen til den amerikanske DJen Todd Edwards noen år tilbake. Viste seg at jeg fikk esken med jødisk folkemusikk, Dvořák og Judy Collins. Artig forvirrende for folk jeg har på besøk som blar gjennom.

18. Hva setter du på søndag formiddag?

– Veldig ofte det jeg hørte på lørdag kveld, men noen ganger krever formen såkalt søndagsmusikk. I dag ble det Colin Blunstones «One Year». En av mine favorittstemmer.

19. Hvilken plate kjøpte du sist, og hvilken er den neste du har på blokka?

– Kjøpte «Troupeau Bleu» med de franske jazzfunkerne Cortex, etter å ha lest i et intervju at den forandret livet til Charlotte Dos Santos. Og bestilte akkurat en mint condish-utgave av Nuyorican Soul på Discogs. Den var faktisk ganske dyr, apropos verdifulle plater, og en plate som forandret livet mitt da den kom, apropos dét spørsmålet. Den er på vei i posten og blir sikkert den neste, med mindre jeg rekker å kjøpe vinylutgivelsen av Elvis Costello og Burt Bacharachs «Painted from Memory» før hentelappen kommer.

Bonusspørsmål: hvor ofte oppgraderer du HIFI-komponenter eller hodetelefoner?

– Har et anlegg som holder i massevis til mine behov og ører, det er jeg ikke så opptatt av, men hodetelefoner må jeg oppgradere hver gang de ødelegges av meg eller katten min, som betyr relativt ofte. Neste innkjøp blir nok loddeverktøy for å spare penger og miljø.

21. Leser du musikkblader/magasin? Hvilke? Leser du dem slavisk, eller etter feature? Hvilke musikknettsider er inne i den faste rutinen din?

– Skummer gjennom Mojo, Uncut og noen flere i samme kategori på en magasinapp, mest for anmeldelsene. Leter etter gode magasiner om soul og tilstøtende sjangre, har så langt ikke funnet noen etter at Straight No Caser og Blues & Soul la inn årene for mange år siden, men har bestilt de to første utgavene av et blad som heter The Move nå, håper det er noe tess. Ellers leser jeg veldig mange nettsteder og blogger, noe for privaten og mye for jobben. Har lagt dem inn i en aggregator som jeg går gjennom idet jeg ankommer jobb. Klikker kjapt gjennom nyheter og bokmerker det jeg vil lese grundigere.

 

Det er i rettferdighetens navn verken min plate eller min platesamling, men siden jeg eier Todd Rundgrens «A Wizard, A True Star», må det vel være greit, forteller Birgitte Mandelid

Det er i rettferdighetens navn verken min plate eller min platesamling, men siden jeg eier Todd Rundgrens «A Wizard, A True Star», må det vel være greit, sier Birgitte Mandelid

 

Her kan du søke etter og låne musikk, bøker og noter i Deichmans katalog

 

Les også:

Min Platesamling: Karima Furuseth

Min platesamling: Ruben Gran

Min platesamling: Kari Rueslåtten

Min platesamling: Ida Collett Belle

Min platesamling: Maria Carmona

Min platesamling: Jonas Prangerød

Min platesamling: Egon Holstad

Min platesamling: Kristian Stockhaus

Min platesamling: Ando Woltmann

Min platesamling: Sondre Lerche

Min platesamling: Kristian Kallevik

Min platesamling: Tor Tessem

Min platesamling: Finn Bjelke

Min platesamling: Kristopher Schau

Min platesamling: Sverre Knudsen

Min platesamling: Julie Forchhammer

Min platesamling: Pedro Carmona-Alvarez

Min platesamling: Tord Krogtoft

Min platesamling: Jacob Krogvold

Min platesamling: Kari Slaatsveen

Min platesamling: Frode Grytten

Min platesamling: Bård Torgersen

Min platesamling: Asbjørn Slettemark

Min platesamling: Tore Renberg

 

Sjekk også:

«Guilty pleasure» finnes ikke i hans vokabular

Klish: Opphengt i Whitney
Hun har lært noen krumspring av Whitney Houston
The Staple Singers har koret med Whitney Houston

Michael Jackson covret av Tame Impala
Michael Jackson skrev «Do the Bartman»
Her kunne man se moonwalking lenge før Michael Jackson populariserte den
Blood Orange bringer tankene til The Weeknd og Michael Jackson
En herlig Michael Jackson tribute
Et showmanship med en organisk, hjertenær fingerspitz-perfeksjonisme man knapt har sett siden Jacksons dager

Kjente plateomslag: Her ble bildene tatt! – Sonic Youths «Daydream Nation» (1988)
Art imitating art: Sonic Youth – Goo (1990)
Denne Sonic Youth-plata er spekket med gode låter
Noen slapp fanden og Thurston Moore ut av skapet
Anbefaling: Lee Ranaldo – Between the Times and the Tides
Lee Ranaldo Trio på Blå!
Kim Gordons memoar «Girl in a Band» er en sjeldent vellykket kunstnerbiografi

Who killed Jimi Hendrix?
Jimi Hendrix «Electric Ladyland»
Kontroversielle platecover: Jimi Hendrix – Electric Ladyland
Jimi Hendrix var avgjørende for sounden til Blue Cheer

Shockadelica – en hyllest til Prince på Sentrum Scene
Prince lever!
Prince – ”Breakfast Can Wait”

Live-album – Talking Heads – The Name of This Band Is Talking Heads (1982)
Hva skal vi putte på plateomslaget (Talking Heads)?
En miks av band som I Love You but I’ve Chosen Darkness, Franz Ferdinand og Talking Heads

Jens M. Johansson – en referert samtale om ulike innspillinger av Scritti Polittis «The Sweetest Girl»

Frode Grytten og The Clash
«London Calling med The Clash» er Frode Gryttens nøkkelplate
Coverkunst: The Clash – London Calling
5 skiver bedre enn sitt rykte – The Clash: «Combat rock» (1982)
Det var ikke så verst i 1982 heller: Combat Rock – The Clash
Se deg om i vrede – det er 40 år siden punken stakk hull på byllen

Marvin Gaye – Here, My Dear (1978)
Folkeopplysningen: Hva var dette Soul Train?

Et radioheadsk univers: «A Moon Shaped Pool» – en slags anmeldelse
Radiohead låt og video: «Burn the Witch»
De har fanget oppmerksomheten til Radiohead-medlem

Historietimen: Disco Demolition Night
Vi hyller Donna Summer
Min favorittutgivelse gjennom tidene er Scarface-soundtracket til Giorgio Moroder
Tôg dro til Maridalen og ble discofrelst
Vinnie Who: Bad disco-pop music out of Denmark, Copenhagen
Det er Tøyen. Det er Oslo-disco
En disco-performance
Mathias Stubøs nimanns discomonster
Bjørn Torske er en av de store inspirasjonskildene til space discoen
De spiller en slags mørk og dyster disco-pop
120 Days – Dahle Disco

By:Larm 2016 – Charlotte Dos Santos

En ganske unødvendig låt som i beste tilfelle kunne vært en b-side – Elvis Costello: Sneaky Feelings fra My Aim Is True
Omslagskunst: Elvis Costello and The Attractions – Almost Blue
Imperial Bedroom – Elvis Costello & The Attractions

Leave A Comment

Kontaktinfo

Arne Garborgs plass 4,
0179 Oslo
Tlf.: 23 43 29 22

Redaktør:
victor.josefsen@
kul.oslo.kommune.no

www.deichman.no

Åpningstider

Åpningstider sept. - mai:
Man - fre: 9 - 19
Lørdag: 10 - 16
Søndag: Stengt

Åpningstider juni - august:

Man - fre: 9 - 18
Lørdag: 11 - 15
Søndag: Stengt

Om musikkavdelingen

Avdelingen mottar henvendelser fra hele landet og er dermed en nasjonal ressurs, og er en del av et landsomfattende nettverk av musikkbiblioteker og -arkiver blant annet gjennom sin tilknytning til Norsk Musikkbibliotekforening.

Vi tilbyr

Musikkavdelingen tilbyr en stor samling med CD, DVD, noter og bøker, og bred kompetanse blant personalet. Samlingen inkluderer også materiale innen dans.

Utlån, reservering og levering av materiale er selvbetjent, noe som gjør oss enda mer tilgjengelig for de som ønsker hjelp til å finne frem i samlingen eller slå av en musikkprat!