Øya 2017 – Blood Command
Jeg hadde virkelig gledet seg til å se Blood Command. Dette bandet som var så lovende, forsvant en liten periode og kom tilbake i år med en knallgod skive. Det viste seg å bli en mer slitsomt affære en jeg hadde regnet med.
Tekst: Asle Tangen Foto: Erik Moholdt
Blood Command fra Bergen ble startet i 2008, var en av de nominerte til Årets Urørt i 2010 og ble nominert til Spellemannprisen for beste rockeplate («Ghostlocks») i 2011. August 2011 gjorde Blood Command support for det kanadiske hardcore-bandet Comeback Kid i Europa, noe som medførte en del oppmerksomhet i England, og profilerte musikkmagasiner som Kerrang og Metal Hammer gav Blood Command mye spalteplass. Dette resulterte i at bandet landet mange support-jobber for profilerte band som Protest the Hero, Gallows, Against Me! og hardcore-legendene Refused. Da Biffy Clyro turnerte Europa vinteren 2012 inviterte de med seg Blood Command som support. Etter utskifting av blant annet vokalist, og det nevnte fraværet, er Blood Command tilbake i 2017 med det fantastiske albumet «Cult Drugs», som ble sluppet 29. april.
Så en viss forventning var det til denne konserten i Sirkus-teltet lørdag ettermiddag. Det er absolutt ingenting å utsette på energien, verken i musikken eller i bandet. Blood Command gir av seg selv, og låtene til å backe energien har de. Det er tight, det er stort, men det store problemet er at lyden er knusende dårlig. De fire gitaristene, som til enhver tid pumper ut store korder, tilfører lydbildet vanvittig mye diskant. Når bassen samtidig er totalt fraværende, blir det slitsomt å stå inne i teltet. Ved et tidspunkt måtte jeg trekke meg ut for å få avstand til lyden, så jeg kunne skille ut hva som skjer i musikken.
Det er mulig dette var meningen fra bandet sin side. Å pøse på med gitarer for å prøve få så stort og episk lydbilde som mulig. Det hadde de absolutt ikke trengt å gjøre. Blood Command låter dritbra uten fire gitarister. Jeg kan høre at det nye tilskuddet, vokalist Karina Ljone, levere knallbra. Bare synd det hele ødelegges av en stor gitarorgie. Bedre lykke neste gang. Det er så mye kvalitet i dette bandet at en lyd-blunder på Øya bare er å riste av seg. Jeg kommer definitivt tilbake hvis dere drar ned diskanten.
Her kan du søke etter musikk eller litteratur i vår database
Til informasjon.
Frekvenser og akustikk i store telt.
High og Mid echo flutter
er et stort sonisk problem i slike telt.
Dette er akustiske refleksjoner i telt
med stor takhøyde og paralelle flater.
Plast uten absorbenter, diffusorer
eller molton tepper skaper stygg mellomtone og diskant.
Problemet alle teknikere får på Sirkus er hi mid og HF flutter.
Dvs ecko plex flutter pga dårlig akustik.
Mellomtone og diskant reflekteres og forsterkes uten kontroll.
Det gjør at lydbildet blir lett blir «rotete’ i høy mellomtone og diskant.
De bandene som får best lyd i slike telt er store flytende lydbilder uten mye transienter som feks Emilie Nicolai.
Jo raskere og mer komplex musikken er jo mer » rotete» blir lydbildet, spesielt gitarbasert musikksjangre som punk og hardcore.
Frekvenser i mellomtone og diskant forsterkes og oppfattes som skarpt.
Man kan spille av en perfekt mixet låt av favoritt bandet ditt
Og det låter udefinerbart, skjærende og skarpt.
Sirkus teltet har ingen absorbenter eller difffusorer eller molton på strategiske flater.
Punk/ hardcore/blackmetal egner seg dessverre sonisk dårlig i slike telt.
Roskilde festivalen har jobbet med dette problemet i mange år
Og har funnet soniske gode løsninger.
H