Av: Victor Josefsen Anmeldelser 8. oktober 2017

Plateanmeldelse: Badfinger – «No Dice»

Artist: Badfinger

Album: «No Dice» (1970)

Plateselskap: Apple Records

Tekst: Knut Tore Abrahamsen

Dette er ingen The Beatles rip-off, men et powerpop-mesterverk som står stødig på egne bein. Rock’n’roll-bandet Badfinger gjør akustiske ballader og catchy poplåter med en autoritet og sensibilitet som få matcher.

«No Dice» er Badfingers andre album og her slår de knock out på sin første utgivelse «Magic Christian Music», en plate som er bra, men ikke står distansen ut på samme måte som dette fantastiske 2.albumet.

Plata åpner med Peter Hams rocker «I Can’t Take It», en låt som viser hans unike sans for melodi, samtidig sprer den nye gitaristen Joey Molland på med noen tøffe Keef-riff. Låt nummer 5, «No Matter What», er en klassisk powerpop-låt i samme gate som Big Stars «Blodwyn», og har en countryrock-feeling over seg.

«Without You» er like vakker som den er trist. Trist er også skjebnene til Peter Ham og Tom Evans, Peter henger seg i garasjen i 1975 og Tom tar sitt liv i 1983.

Badfinger kunne muligens blitt noe i nærheten av det nye The Beatles, hadde det ikke vært for all uflaks og personlige tragedier i deres kjølvann. Dette kan du lese mer om i boken «Without You – The Tragic Story of Badfinger» av Dan Matovina.

Men først og fremst er dette et band som skal høres, og liker du denne platen så er «Straight Up», som kom i 1971, et must, og låten «Just a Chance» fra platen ”Wish You Were Here” fra 1974 må være blant de tøffeste powerpop-låtene som finnes.

Er The Beatles og Big Star blant dine favoritter vil du elske Badfinger.

Dette er en småredigert versjon av saken som ble publisert på, Stavanger bibliotek og kulturhus