Musikalske sidespor – uke 45/2017

 Tekst: Victor Josefsen

Some Feather – EP: High Water Mark
I slutten av mai slapp Some Feather sin tredje låt fra det kommende debutalbumet som kommer til våren, «The Forest», en stemningsladet låt som vi kjørte videopremiere på. I slutten av oktober slapp Some Feather sin debut EP High Water Mark som er forankret i  sekstitallet og klassisk orkestrert popmusikk. EP’en består av tre rolige og váre poplåter, og den fjerde låten «Love By Association», er en duett med Thom Hell (les anmeldelse av hans siste plate), og er mindre neddempet enn de andre låtene på EP’en, en gripende låt, og EP’ens høydepunkt. En annen EP-favoritt er «More Scared Now». EP’en er utsøkt produsert i samarbeid med Marcus Forsgren, Andreas Ulvo og Matias Tellez.

The Good The Bad And The Zugly – Album: The Worst Four Years
The Good The Bad And The Zuglys «The Worst Four Years» (ble utgitt i sommer, så på høy tid å anbefale den nå) inneholder tidligere singler, Bransjevelter-kuttet  «I’m Fucked Up feat. Kristopher Schau» og en ikke tidligere utgitt cover av svenske Brainbombs’ «Burning Hell». I forhold til de to siste platene Anti World Music (2013) og Hadeland Hardcore (2015) ) er de tidligere singlene mer pønk, drivende, eksplosiv pønk. Jeg har vært innom to av låtene på «The Worst Four Years» tidligere, «Killing Time» og «Brainbomb». Anal Babes og Turbonegro – jada, disse referansene er jo blitt standard i GBZ-sammenheng, så her kommer de en en gang til – satte fyr på rillene på nitittallet, The Good The Bad And The Zugly setter fyr på rillene fra 2012 og utover. Det lyder rått og humoristisk. GBZ var tighte og samspilte helt fra starten av, og koringer og refreng sitter som spikret. «The Worst Four Years» er et fyrverkeri av en plate. 17. november slippes «Vik Bak Meg Satan», den første singelen fra The Good the Bad and The Zugly sitt kommende tredjealbum Misanthropical House, som ventes 26. januar i 2018. Den lover godt!

Heave Blood & Die – Låt: «Brigade»
Jeg kåret Bodø-gruppa Kollwitz sin plate Dissonance til årets beste norske plate i 2015 og skrev da følgende: «Kollwitz har en intensitet og (ur)kraft få band toucher. I Norge, kanskje bare Årabrot, Shevils og noen andre». Jeg er fristet til å legge til Tromsø-gruppa Heave Bloody & Die på denne lista, basert på den siste singelen «Brigade». Som med Kollwitzs uttrykk er basisen til Heave Bloody & Die mørk konsentrert energi, uten musikalsk sammenligning for øvrig. Heave Bloode & Die befinner seg med sin seige og kraftfulle framtoning i omtrent i samme stoner rock landskap som Kyuss, og til dels Fu Manchu. Heave Blood & Die sin singel «Brigade» er denne ukas store positive overraskelse, en låt som også viser at stoner & synther funker brillefint.

LULI – Låt m/video: «Ka e greiå?»
– Det å ta pauser, ta vare på seg selv først, og ha det bra med seg selv er den beste investeringen du kan gjøre, fordi du får så mye mer å gi til andre og til verden. Følg drømmen og ha det gøy, forteller Julie Enger Børresen i intervjuet vi gjorde med henne i sommer. Hun forteller videre at «Ka e greiå?» har noe av dette som utgangspunkt, at låten handler om ikke å skjønne seg selv helt, og hva man gjør her. Hun hadde en periode med mye kaos og stress, mest i hodet, der hun var litt usikker på hva hun holdt på med. Nå har LULI sluppet en video til «Ka e greia», en av tre fine singler hun har gitt ut so far. Les om en til av disse singlene her og LULIs forhold bøker og annen musikk her. (V.J.)

Jolly Cobra – EP: Chromium Hawk
I likhet med Stockhaus’ stemme på Ungdomskulen sin singel «Touch Down» låter vokalisten i Jolly Cobra som Ozzy Osbourne. Og i likhet med Trondheims-bandet Møblos sin singel «Stoneman», som vi omtalte i forrige musikalske sidespor, spiller Oslo-bandet en combo av 70-talls rock og stoner rock, med ekstra trykk på 70-talls rock (på avslutningssporet tar de også en reise ut i space-land). Et annet fellestrekk mellom de to bandene er sterkt og effektfullt cover (her EP). Jolly Cobra har hentet mest elementer fra 70-talls rock på denne EP’en, men også stoner rock, og begge stilartene gjør sitt inntog på en av en av de beste låtene på EP’en, «Desert Storm», uten at vi blir i tvil om at Jolly Cobra står bak roret av den grunn. Et annet godt spor er «Ain’t Got Nothing», der Jolly Cobrare parrer blues med tung rock, en låt som sender tankene til det Per Borten og Cadillac fra de trønderske skoger syslet med for en del år siden.

Her kan du søke etter og låne utgivelser av disse og andre artister i Deichmans katalog.

Sjekk også:

Tidligere utgaver av «Musikalske sidespor»