Hjemme hos Tenori-Are

Billedkunstner og musiker Are Mokkelbost gir i disse dager ut et postkort-album på det lille plateselskapet Take it Easy Policy (TIEP). Albumet har tittelen «Rundhåndet» og er laget med dingsen/synthen/sequenceren Tenori-On. Are bor og arbeider på Ensjø i Oslo, og vi var hjemme hos ham for å finne ut litt om hva det hele dreier seg om.

Av: Redaksjonen

1. Hva er en Tenori-On og hva gjør den?

 

Det er en liten sequencer som Yamaha lanserte for rundt ti år siden. Den er håndholdt og basert på et grensesnitt bestående av 16 x 16 lysende knotter som fungerer både som display og som grensesnitt for å lage lyd. Den går på batteri og har innebygde høyttalere og lyder – som en liten skisseblokk for musikk egentlig.

 

Det finnes endel lignende ting som er mer avansert, men jeg likte umiddelbart disse begrensningene da jeg så den i en butikk i Danmark. Jeg kjøpte den ikke da, men samme natt drømte jeg masse om den. Så da skaffet jeg den dagen etter.

 

2. Hvor og hvordan ble sangene til Rundhåndet laget?

 

Jeg reiste en del da jeg kjøpte den, og i en tid før smarttelefoner synes jeg det var magisk å kunne lage musikk på flyplassen eller på toget. Senere ble det typisk i sofaen eller sengen. Litt sånn telefontegning.

 

Tidligere hadde jeg jobbet veldig lineært med lyd, klippet og limt direkte i tidslinjen – så sequencing føltes vanskelig. Dette ble en myk overgang til å jobbe med slikt, og det å ikke kunne velge egne lyder var digg. I praksis betyr det at man slipper å tenke på sjanger, på et vis.

 

Det å lage mange lag med enkle figurer som i sum blir noe mer, det var mer enn nok for meg. I tillegg har Tenori-On noen morsomme, originale vinklinger på å lage arpeggioer og sekvenser, slikt som baller som spretter og baller som fyker mellom en notekonstellasjon, som igjen kan roteres..!

 

Siden dette var avveksling og lekne formøvelser så var forventningene på null – og dermed tøt det ut musikk. Så har de ligget på disk frem til TIEP spurte spurte om jeg hadde noe i skuffen.

 

 

3. Hva legger du i begrepet Rundhåndet?

 

Det betyr vel å være gavmild og sjenerøs, noe som passer siden vi gir bort denne platen til jul! Og så er det et veldig corny og bokstavlig bilde på at musikken er laget med å trykke av og på rundinger med hendene…

 

 

4. Hvordan kom du på låt-titlene? Hvorfor norske titler? Kunne du tenke deg å lage sangtekster evt. libretto?

 

Tekst og musikk synes jeg er nærmest umulig å kombinere. Jeg oppfatter ofte at vokal er en slags shanghai´ing av musikken, en måte å tvinge det abstrakte inn i under talespråket. Men det er mange unntak fra det, selvfølgelig, uten at jeg føler jeg kan mestre noe sånt.

 

Mange av titlene er inspirert av passordkalkulatoren til nettbanken min. Hver gang man skal logge inn genererer den en tilfeldig kombinasjon av adjektiv og substantiv, slik som ”Ivrig Bever” og ”Snodig Elsker” – på norsk. Det er liksom VK1 i poesi, og det synes jeg nesten alltid har noe for seg. At man skjønner den superenkle tilfeldighetsalgoritmen samtidig som man ikke kan unngå å forestille seg noe. Sånn er det med musikk og titler også, ingenting blir helt feil, alle kombinasjoner gir en slags mening. Så da er det gøy å prøve å høre musikken for første gang og forestille seg hva det ER, og glemme hva som avstedkom den.

 

 

5. Hva liker du best å jobbe med, musikk eller kunst (hvis du ble tvunget til å velge)? Hvorfor? Og hvilke forskjeller og likheter ser du i det du gjør som billedkunstner og som musiker/komponist?

 

Jeg tenkte lenge at jeg måtte velge, men har gitt det opp. Men i dag lever jeg merkelig nok av billedkunsten så da blir musikken automatisk plassert på kvelds- og helgeskiftet. Et av de store privilegiene med å lage kunst er å kunne høre på musikk på atelieret hele dagen. Så jeg omgis av musikk hele tiden, og siden lydstudioet ligger i atelieret så foregår alt i nærhet av hverandre.

 

På sitt beste fungerer det ene som avveksling fra det andre. Da opplever man det ikke som arbeid lenger, men det jeg kaller plussenergi-aktivitet. Eller en god hobby, rett og slett. Hva som fungerer slik er avhengig av hva man jobber med på dagtid. Har jeg sittet foran datamaskinen vil jeg ha skjermfri på kvelden, så da passer det å knotte på fysiske lydbokser i stua, snekring eller lignende. Har jeg jobbet på verksted er det luksus å åpne opp et lydprosjekt på datamaskinen og renklippe forrige ukes improvisasjoner.

 

Det er én likhet, at jeg liker å veksle mellom perioder med improvisering og redigering – jeg lager sjeldent noe ferdig på én gang. Det er vel likt for mange, bare at det blir ganske mange runder for min del. Jeg må liksom la materialet hvile en stund for å kunne høre det fritt fra de opprinnelige intensjonene. Og deretter klippe det i stykker og så prøve å reparere det igjen.

 

En annen kjepphest jeg har fått de siste par årene er at konsepter og formale betingelser kun skal være igangsettere og parkeres etter hvert som arbeidene får et eget liv. Var det noe hold i idéen så kan det høres på en eller annen måte, hvis ikke så har man i alle fall fått en form man kan jobbe videre med. Konsepter som forbruksvare, rett og slett. Og at arbeidene må være selvstendige og åpne, ikke føles tenkt. Et ideal å streve etter, i alle fall.

 

 

6. Spiller det noe rolle for deg om verktøy/materialer er digitale eller analoge? Hva syns du om de nye eurorack-fantastene? Og hvordan er Tenori som en (relativt begrenset) digital dings interessant i forhold til avanserte kontrollere for Ableton Live og denslags?

 

Både med bilder og musikk liker jeg mer og mer å ta utgangspunkt i veldig enkle, formale premisser, og se hvor langt jeg kommer med det. Jeg har tidligere jobbet med mer komplekse systemer med mange regler samtidig, mens nå prøver jeg å redusere til færre parametere av gangen.

 

Ofte dyrker dette et premiss som ligger i teknologien, enten det handler om saks og papir, glass, trommemaskiner eller bildescannere. Jo enklere utgangspunktet er jo lettere er det å begynne prosessen med å bli kjent med en ny teknikk. Så baller det alltid på seg etter hvert.

 

Så jeg liker egentlig begge deler. Jeg må både ha verktøy som er proffe og åpne (og ofte dyrere), og mer eklektiske dingser som bare gjør noen få ting (og som ofte er billige), men der moroa ligger i å få noe morsomt ut av dem. Digitale eller analoge. Så jeg er like glad i min dyre, digitale FM synth som i det lille, utbrettbare lommeorgelet med lavoppløselige lyder, for eksempel.

 

Jeg har for eksempel laget et stort lydbibliotek ut fra opptak av feedbacksløyfer jeg har laget med ulike smådingser. I effekt blir det en form for syntese som generer masse underlige lyder som jeg isolerer og bruker når jeg lager annen musikk. Da er det veldig bra å kunne bruke Ableton Live sine samplere og saftige plugins til slutt, for å tweake det til å passe inn i helheten.

 

Eurorack har jeg rett og slett ikke turt å begynne med ennå, fordi jeg ennå baler med det som føles uendelige muligheter i det oppsettet jeg allerede har. Og plassmangel i studio. Etter en periode med knotteskruing i sanntid er jeg også klar for å gå mer inn i redigeringen igjen, der musikken oppstår i snittet mellom lydene, og mindre som en jevn strøm av lyd fra en gruppe kilder. liksom. Men finner jeg en begrensning jeg kan dyrke også der, så havner jeg sikkert utpå.

 

 

7. Hva tenker du om forholdet mellom innspilt musikk og live musikk? Er improvisasjon, tilfeldighet og generative prosesser viktig for deg, eller ønsker du å komponere/skrive musikk i en mer klassisk forstand?

 

Jeg elsker live musikk som en slags ferskvare, en måte å være sammen på i et gitt øyeblikk, som blanding av konsentrasjonsøvelse og kollektiv dagdrømming. Og så elsker jeg lagret musikk, som nøye forvaltede lyder satt sammen av ett menneske, for andre menneskers private opplevelse, i en potensielt uoverskuelig fremtid.

 

Jeg må si at jeg med årene hører mest på innspilt musikk. Det er så mange ting som skurrer ved konsertformatet per i dag, som kan ta helt over opplevelsen, for en sur gubbe. Men i riktig setting er det jo fantastisk. Mer dagtid og mat i møte med musikk!

 

Jeg improviserer jo omtrent daglig – på orgelet i studio, på diverse dingser jeg tar med hjem, og så videre. Innspillinger som dokumentasjon av live musikk hører jeg derimot lite på. Husker jeg hadde en opphetet diskusjon med Keith Rowe om dette for mange år siden på Kunstakademiet – han mente at det liksom var noe borgerlig og utspekulert med komponert musikk, at fri improvisasjon var mer ekte og direkte. Han opphøyet det øyeblikket når musikken oppstår i sanntid, og satt det som motsetning til lyd som er organisert. Da jeg spurte om hva han tenkte på da han improviserte musikk så svarte han ”arbeiderklassens klassekamp”. Wow! For meg er det ikke noe mer sjenerøst og rørende enn nøye organisert musikk som kan oppleves av enhver uavhengig av tid og rom.

 

For meg er improvisasjon en forutsetning for komposisjon. Som med klipping i bilder liker jeg å kunne forvalte soniske blokker av informasjon som har en tydelig energi, og så se hvordan de smitter på hverandre. Det er helt uforutsigbare ting som vanskelig kan klekkes ut på forhånd. Når jeg lager ting fra bunnen ut fra én idé blir det neste uten unntak noen annet enn det jeg forutså. Så da oppstår dilemmaet mellom å harve løs på den opprinnelige intensjonen, eller å prøve å jobbe mer pragmatisk ut fra det man nå har, og gjøre noe annet. Åkke som må man klippe og lime i materialet til det begynner å ligne på noe man vil lytte til igjen. Jeg misunner dem som jobber med lineært, men må innse at det nok ikke gjelder meg.

 

Slik sett er denne platen utypisk – det er mer et utvalg av skisser som jeg synes har akkurat nok for seg til at de ikke dømmes til livstid i skuffen.

 

 

8. Skal du spille konserter med Rundthåndet-materialet? Evt., hvor og hvordan?

 

Kan godt lire av meg noen snutter hvis jeg blir spurt! Slik som nå når plata skal slippes på Rett Ned. Sist jeg spilte med Tenori-On´en var for kongen på Kunstnernes Hus, av alle ting, blir vanskelig mer underlig enn det.

 

 

9. Har du noen andre synther, sequencere, software osv. du liker å jobbe med?

 

To favoritter er Tempest trommemaskinen til Dave Smith Instruments og Nord Lead 3 digitalsynthen til Clavia. De er begge instrumenter med stor mulighet til å gå dypt og lage egne lyder, og det bruker jeg mye. De kan lage alt fra veldig rene og pene lyder til skikkelig slemme ting. Det er så mange corny presets der ute, så det tar lang tid å lage en palett med lyder som virker naturlige og enkle nok, synes jeg.

 

Jeg har også mange av Elektron sine maskiner, og er veldig glad i parameter-lock funksjonen der, men irriterer meg over at de alltid må variere hvor knappene ligger og at de har ikke individuelle ADSR konvolutter på alle lyder, flere LFO´er og dypere synth engines.

 

 

10. Har du noe ny musikk på gang?

 

Takk som spør! Har laget massevis av skisser de siste ti årene, i en periode der jeg har måttet prioritere utsmykkinger på dagtid. Nå har jeg endelig hatt tid og studioplass til å jobbe med dette og ser konturene av noen plater. Vi får se!

 

 

 

Her kan du søke etter og låne musikk i Deichmans katalog